Den digitale tilstanden i barnehage og grunnopplæring

I dagens samfunn betraktes digital kompetanse som en nødvendig forutsetning for å mestre livet i utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse.

Året 2022 var preget av ettervirkningene av pandemien, med en økende optimisme knyttet til hvilke muligheter teknologi kan ha. Det var en positiv holdning til digitaliseringen og stor tro på den pedagogiske nytteverdien av digital teknologi i undervisningen (Munthe, m.fl., 2022). Det var også en økning i bruken av digitale læremidler, parallelt med implementeringen av Fagfornyelsen.

I overgangen til 2023 skjedde det endringer som har gitt nye utfordringer. Utviklingen, særlig knyttet til kunstig intelligens (KI), ble både sett som en mulighet og en utfordring. Det ble stilt spørsmål om lærernes forutsetninger for å håndtere utviklingen. Samtidig så vi en nedgang i elevenes læringsresultater, og det har vært en diskusjon om bruk av skjerm i undervisningen og om mobiltelefonenes plass i skolen. Regjeringen satte juni 2023 ned et skjermbrukutvalg som skal se på konsekvenser av elever og unges skjermbruk, både i skolen og på fritiden. Utvalget leverer sin rapport 1. november 2024.

Kort oppsummert finner vi at de aller fleste av elevene nå har tilgang på sin egen digitale enhet, og i mer enn ni av ti barnehager finnes smarttelefon, datamaskin, nettbrett og prosjektor. Skolelederne rapporterer at de stort sett er fornøyd med både infrastruktur og digitale enheter for lærere og elever. Yrkesfaglærerne har i stor grad god digital kompetanse, men det er behov for mer spesialiserte digitale læremidler i fag- og yrkesopplæringen. Et flertall av kommuner og fylkeskommuner prioriterer å styrke profesjonsfaglig digital kompetanse, og mange ønsker mer kompetanse om bruk av digitale læremidler. De fleste elever lærer å være kritisk til informasjon de finner på internett, men mange rapporterer samtidig at de blir distrahert av egne eller andres bruk av digitale enheter.