Den digitale tilstanden i barnehage og grunnopplæring

Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) refererer til evnen til å integrere digital læringsteknologi i lærerens pedagogiske, fagdidaktiske og administrative funksjoner på skolen (Utdanningsdirektoratet 2024).

Høsten 2023, i Spørsmål til Skole-Norge, ble skoleledere spurt om å vurdere den generelle profesjonsfaglige digitale kompetansen i utvalgte ansattgrupper (Bergene m.fl. 2023b). Skoleledere i både videregående og grunnskolen vurderer i større grad at lærere med 2-10 års erfaring og nyutdannede lærere med under 2 års erfaring har høy eller svært høy profesjonsfaglig digital kompetanse, sammenlignet med lærere med over 10 års erfaring og praksisstudenter (Bergene m.fl. 2023b).

40 prosent av skoleeiere oppgir at de har en plan for systematisk kompetanseheving i profesjonsfaglig digital kompetanse hos personalet i skolen (Bergene m.fl. 2023b). Det er store geografiske forskjeller i hvilke skoleeiere som har en plan for systematisk kompetanseheving av PfDK. Selv om ikke alle skoleeiere har en plan for systematisk PfDK hos personalet i skolen, svarer 8 av 10 fylkeskommuner og 6 av 10 kommuner at de i stor eller svært stor grad prioriterer å styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse (Bergene m.fl. 2023a). Blant skoleledere oppgir halvparten at lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse prioriteres i stor eller svært stor grad, mens den andre halvparten svarer at dette prioriteres i noen eller liten grad. Veldig få skoleledere uttrykker at PfDK ikke prioriteres i det hele tatt.

Hvert år får rundt 7000 lærere i grunnskole og videregående skole tilbud om gratis videreutdanning gjennom Utdanningsdirektoratets ordninger, knyttet til strategiene Kompetanse for Kvalitet (KfK) og Yrkesfagløftet (Videreutdanning for lærere | udir.no). Det er en føring i alle Utdanningsdirektoratets videreutdanningstilbud for lærere og yrkesfaglærere at de skal bidra til økt PfDK hos deltakerne. Udir har også opprettet egne videreutdanningstilbud i PfDK som er tilgjengelig for lærere i hele landet. Tall fra Udir viser at i de siste årene har det vært mer enn dobbelt så mange søkere på dette tilbudet en de som får det innvilget.

Det er gjennomført deltakerundersøkelse av lærere og yrkesfaglærer som har tatt videreutdanning innenfor disse ordningene (Lyckander m.fl.2023; Pedersen m.fl. 2023). De har fått spørsmål som handler om deres opplevelse av studiet og opplevd læringsutbytte. Blant annet har de fått flere spørsmål om studietilbudets opplæring i bruk av digitale ressurser. 34 prosent av lærerne sier seg enige eller helt enig i at studiet har bidratt til at de tenker kritisk over hvordan de bruker digitale ressurser i undervisningen. For yrkesfaglærere er 54 prosent som mener det samme. Det er gjennomgående flere av yrkesfaglæreren som er positive til opplæringen av bruk av digitale resursers. For lærere er det færrest som sier seg enige i at studiet har gitt dem kunnskap om hvordan de kan bruke digitale ressurser i vurderinger av elevenes læring. 44 prosent av lærerne sier seg uenige i at videreutdanningen har gjort dem bedre til å integrere digitale ressurser i opplæringen. Året før var det 38 prosent som mente det samme.

Over halvparten av yrkesfaglærere er enig eller helt enig i at de har fått økt kunnskap om hvordan den digitale utviklingen påvirker innholdet i faget og arbeidsmetoder. Rundt halvparten svarer også at de er blitt bedre på å integrere digitale ressurser i undervisningen, og benytte denne for å variere undervisningen. De som tok studier innenfor fagområdet Ny teknologi og e-læring skårer i snitt høyest på utbytte, særlig på påstandene om at videreutdanningen har gjort dem bedre på å integrere digitale ressurser i opplæringen og variere den ved hjelp av digitale ressurser. Yrkesfaglærere som tok videreutdanning innen Fagfornyelsen og Yrkesfaglig fordypning, yrkesdidaktikk og yrkesdifferensiert opplæring skårer i snitt lavest.