Elever fra Ukraina i vgo. Kort undersøkelse vinter 2023/2024

Det hefter en viss usikkerhet ved tallgrunnlaget som gjengis i tabellen. Presise svar på spørsmål om antall nyankomne i fylkeskommunale tilbud, krever at morsmål og nasjonalitet føres korrekt i registreringssystemet Visma in School (VIS). Enkelte fylkeskommuner påpeker at det ikke alltid er tilfelle. En fylkeskommune påpeker at det også er valgfritt for eleven å føre opp morsmål ved innsøking. I tillegg er det uklart hvorvidt ungdom som er tatt inn til midlertidige tilbud er talt med av alle fylkeskommunene, og hvordan disse eventuelt ble registrert i undersøkelsen. At antall ungdommer i de ulike tilbudene varierer så mye mellom de ulike fylkeskommunene, tyder på ulik praksis for tilbudene som gis, som også Udirs tidligere undersøkelser har vist. Vi kan ellers lese av tabellen at det er en relativt høy andel ungdom i ordinær videregående opplæring sammenlignet med tidligere, noe som tyder på at mange går over i et ordinært tilbud etter å ha deltatt i et midlertidig tilbud.

Fylkeskommunene har oppgitt hvor mange nyankomne unge fra Ukraina som deltok i et fylkeskommunalt opplæringstilbud per 1. oktober 2023. Hvis vi antar at tilbudene er gjensidig utelukkende, betyr det at totalt 1 461 unge deltar i et fylkeskommunalt opplæringstilbud.

Justisdepartementets situasjonsrapporter oppgir antall ukentlige asylsøknader, og ifølge rapporten fra 10. oktober 2023 hadde 1950 ukrainske ungdommer i alderen 16-19 år søkt beskyttelse i Norge i 2023. En tilsvarende oversikt fra 06. desember 2022 viste at 2037 ukrainske asylsøkere i alderen 16-19 år til da hadde søkt beskyttelse i Norge. Totalt har altså om lag 4000 ukrainske ungdommer i alderen 16-19 år søkt asyl i Norge per oktober 2023. Det vil også være ungdommer som er eldre enn 19 år i et videregående tilbud.

Som i våre tidligere rapporter, ser vi altså et vesentlig avvik mellom antallet ukrainske unge i videregående alder, og antall unge som er i et fylkeskommunalt tilbud. En del av ungdommene som ikke deltar i fylkeskommunens tilbud, har nylig kommet til landet, og noen venter på et opplæringstilbud, mens andre deltar i kommunal voksenopplæring. Enkelte yngre ungdommer går fremdeles i et grunnskoletilbud. Noen unge deltar i ukrainsk nettundervisning og noen har fullført videregående opplæring og søkt seg til høyere utdanning. Fylkeskommunens tallgrunnlag omfatter bare ungdom som har søkt seg til et tilbud i fylkeskommunal regi. Derfor vet vi ikke hvor mange av de nyankomne unge som står utenfor skole eller arbeid.

Rapporten Kartlegging av opplæringstilbud til nyankomne ungdommer er skrevet av Proba og Ideas2evidence på oppdrag fra IMDi, og viser at mange ungdommer i alderen 15-18 år er i kommunale tilbud. Det er ikke anslått et nøyaktig antall, men intervjuene og spørreundersøkelsene de har gjennomført tyder på at de aller fleste nyankomne ungdommer får tilbud om opplæring, enten i kommunal eller fylkeskommunal regi. Det kan imidlertid være mørketall, og det er utfordrende å få oversikt over gruppen (ibid, s. 76-77). Rapporten peker også på utfordringer med uklart regelverk knyttet til ansvaret for 16- og 17-åringer etter at integreringsloven trådte i kraft 01.01.23, noe Udir også tematiserte i forrige rapport om det fylkeskommunale tilbudet. I Proba-rapporten (ibid, s. 59) kan vi lese følgende:

«Kartleggingen viser at det er ulike oppfatninger om hvilket ansvar kommuner og fylkeskommuner har. Ulik fortolkning av regelverket er opphav til stor frustrasjon, hos både kommune og fylkeskommune og har stor påvirkning på samarbeidet. Både kommune og fylkeskommune er opptatt av at endringene i integreringsloven er utydelige og at det har ført til uenighet om hvem som har ansvar for ungdommene og hva ansvaret innebærer. Flere informanter beskriver dette som en vanskelig og lang prosess hvor de ulike forvaltningsnivåene gikk «frem og tilbake» uten å bli enige.»

Den store variasjonen i deltakelsen i de ulike tilbudene, tyder på at praksis mellom fylkeskommunene varierer. De fleste fylkene har ett eller flere opplæringstilbud til målgruppen utover ordinær videregående opplæring. Av disse er kombinasjonstilbud etter § 4A-1 andre ledd mest utbredt. 1311 unge oppgis å delta i videregående opplæring høsten 2023. Det er langt flere enn høsten 2022, da i overkant av 200 av totalt 909 ungdommer i et fylkeskommunalt tilbud, var tatt inn til videregående opplæring for ungdom. De øvrige 700 deltok i andre tilbud, for eksempel norskopplæring og eventuelt fagopplæring i et år null, kombinasjonstilbud, norsk og samfunnsfag etc. Vi får også inntrykk av at enkelte skoler tilrettelegger for elevene innenfor det ordinære tilbudet, slik som ved en skole i Innlandet fylke:

«Også på en annen skole i Innlandet fikk skolen flere minoritetsspråklige søkere enn tidligere år. Både her og på Hadeland har skolene tilrettelagt for de enkelte elevene med blant annet forsterket språkopplæring. Det er ikke opprettet egne tilbud, men skolene har på grunn av økt antall nyankomne i større grad enn tidligere år måtte tilrettelegge opplæringen.»

Åtte av elleve fylkeskommuner oppgir at de har opprettet egne tilbud til nyankomne ungdommer fra Ukraina, og tre har det ikke. Agder, Rogaland og Vestland presiserer at tilbud i kombinasjonsklasser og innføringstilbud gjelder for alle nyankomne elever, og ikke bare for ukrainske ungdommer. En av fylkeskommunene oppgir at de har opprettet en egen klasse innenfor studiespesialisering for ukrainske elever. I tekstfeltet presiserer flere at de har egne tilbud til ukrainere fordi mange ukrainere søkte om plass. En fylkeskommune oppgir at de har etablert hospiteringsordninger (en venteordning) med norsk og enkelte fag for de som kommer seint på skoleåret. Andre tilbyr intensivkurs i norsk utenom tilbudsstrukturen. Atter andre oppgir at de har etablert et norsk- og engelsktilbud til de som trenger disse fagene for å studere videre i i Norge. Innlandet påpeker at de etter kartlegging har overført ukrainske elever til et ordinært tilbud i videregående skole. Trøndelag oppgir at de startet med løpende inntak til kombinasjonsklassene etter at krigen brøt ut i Ukraina, og at søknadsfristen for ungdommer på flukt er satt til 30. juni for at flest mulig ungdommer skal få skoleplass. De to forrige rapportene viste også at antall og type tilbud til nyankomne ungdommer varierte mellom fylkeskommunene.

Fylkeskommunene fikk spørsmål om hvorvidt de opplever at skolenes kapasitet til å gi et godt tilrettelagt tilbud er god, og er delt i dette spørsmålet. Fire svarer ja, fire svarer nei og tre svarer vet ikke. Vestfold og Telemark, Agder, Rogaland og Viken oppgir at kapasiteten er god per i dag. De tre førstnevnte fylkeskommunene påpeker at det har vært utfordringer med kapasitet, men at den nå er økt. Viken kommenterer at skolene viser stor vilje til å gi god opplæring.

Også Trøndelag fremhever at skolene strekker seg langt og at viljen til å bidra er stor, men at det varierer mellom regionene hvor lett man klarer å starte gode tilbud. Trøndelag har derfor svart nei på dette spørsmålet, i likhet med Innlandet, Møre og Romsdal og Troms. Innlandet kommenterer at de er usikre på hvordan de skal forstå spørsmålet – skolene som har et tilbud har tilrettelagt for et godt tilbud med lærere, skolemateriell m.m., men tilbudene er nå fylt opp og det er ikke kapasitet til å ta inn flere. Møre og Romsdal på sin side utdyper at det er vanskelig å gi et godt tilrettelagt tilbud og at de mottar mange henvendelser fra skoler som synes dette er svært krevende. Det oppleves særlig utfordrende at elevene ikke behersker verken norsk eller engelsk, og at det er lite informasjon om språknivå ved innsøking. Møre og Romsdal skriver videre

«Det er mangelfull forståelse fra elever og foresatte om at det tar lang tid å lære et språk, og at det har innvirkning på all læring. De fleste fra Ukraina har god faglig bakgrunn, men det er altså vanskelig å følge ordinær undervisning når de har behov for omfattende norskopplæring. Bekymringen fra skolene er at elevene får dårligere kompetanse enn om de hadde tatt seg litt bedre tid.»

Blant fylkeskommunene som svarer vet ikke (Finnmark, Nordland og Vestland), ser lokale variasjoner ut til å være hovedårsaken til at dette svaret er valgt. Vestland har også noen kommentarer om språklige utfordringer:

«Utfordringen det siste året er at behovet for begynneropplæring i norsk er langt mer omfattende i videregående opplæring enn tidligere både i kombinasjonsgrupper og innføringsgrupper, og fylkeskommunen er i dialog med mange kommuner med tanke på modeller for hensiktsmessig samarbeid om språkopplæring.»

Videre oppgir Vestland at de mener å ha funnet en god modell for nettundervisning som distriktsskoler kan søke sine nyankomne elever inn på. Dette beskrives som et viktig supplement for skoler som får svært få flyktninger til skolen.

Nær samtlige fylkeskommuner oppgir å ha utfordringer knyttet til å gi et godt tilbud. Agder har valgt ikke aktuelt, trolig fordi de svarte ja på det forrige spørsmålet, men kommenterer likevel at fylkeskommunen har flere av utfordringene som er oppgitt. For de fleste fylkeskommunene dreier det seg om en kombinasjon av tre eller fire av utfordringene som er oppgitt som alternativer. Unntakene er Innlandet (mangel på personale), Nordland (mangel på personale), Rogaland (mangel på språkkompetanse). Mangel på lærere med andrespråkspedagogikk trekkes frem av Rogaland og Møre og Romsdal. Innlandet og Troms poengterer under Annet at manglende økonomiske ressurser er en stor utfordring. Innlandet skriver:

«I Innlandet fylkeskommune er det først og fremst økonomiske rammebetingelser som setter begrensninger for tilbudene. Vi håper at det er mulig å få flere statlige midler øremerket til disse tilbudene. Dette er en merutgift som vi ikke er kompensert for.»

Videre trekker Viken frem at noen skoler er bekymret for manglende ressurser til nødvendig oppfølging av elevens helsesituasjon.

Videre fikk fylkeskommunene spørsmålet om de alt i alt vil beskrive fylkeskommunens kapasitet til å gi nyankomne et tilbud i videregående opplæring som tilfredsstillende. På dette spørsmålet svarer ni av fylkeskommunene ja, mens to svarer vet ikke (Trøndelag og Møre og Romsdal). Det er imidlertid viktige nyanser som kommer frem i kommentarfeltene. Det viktigste forbeholdet, som går igjen i flere av svarene, er at dette forutsetter at elevene søker innen søknadsfristen og er på plass til skolestart, eventuelt senest 1. oktober. Flere beskriver at det er krevende, både med tanke på kapasitet og økonomiske ressurser, å gi et tilbud underveis i skoleåret. Troms skriver følgende:

«Det er vanskelig å gi et godt tilbud i vgo, så lenge elevene bosettes hver måned gjennom hele året, mens søknadsfrist og skolestart er 1gang/året. Med større statlige ressurser kunne innføringstilbud og ventetilbud hatt løpende inntak for å bøte på dette. Elevene kunne da ha fått tilpasset undervisning, dvs en differensiering etter nivå ved at nybegynnergrupper kunne blitt opprettet ved behov/ved økt antall ankomster.»

Også her påpeker fylkeskommunene at det er lokale variasjoner innad i fylkeskommunene, og at det ikke nødvendigvis er enkelt å gi et klart svar på spørsmålet. Som vi har sett er det likevel ingen fylkeskommuner som velger å svare nei på spørsmålet om hvorvidt de har tilfredsstillende kapasitet til å gi nyankomne et tilbud i videregående opplæring.

Fylkeskommunene fikk spørsmål om kapasiteten til å raskt kunne gi et tilbud til flere. For dette spørsmålet er det stor spredning i svarene, som vist i figuren overfor. Summen er høyere enn elleve fordi to av fylkeskommunene har valgt to svaralternativer. Fylkeskommunene som oppgir kapasiteten til å være God er Viken og Agder, som har klart/klarer å utvide kapasiteten etter behov. Sistnevnte har også valgt Forholdsvis god og påpeker at det er størst utfordringer i byene. Vestfold og Telemark, Rogaland, Nordland og Vestland har også valgt Forholdsvis god. Vestfold og Telemark oppgir at de er avhengig av å ha tre-fire uker til å planlegge utvidelse av tilbudet. Vestland skriver følgende:

«Kapasiteten varierer noe fra distrikt til distrikt. Det er også svært mange kommuner som ønsker å komme i dialog om oppretting av kombinasjonstilbud. Vi forventer at antall klasser vil øke neste år.»

Innlandet, Møre og Romsdal, Troms og Trøndelag har svart Verken god eller dårlig. Igjen er det lokale forskjeller som fremheves, samt behovet for flere statlige midler. Møre og Romsdal utdyper svaret sitt med følgende:

«Skolene våre mener at de ikke leverer godt nok med den mengden minoritetsspråklige elever med svake norskkunnskaper (og engelskkunnskaper) vi har i dag. Det er jo ikke bare ukrainere, men mange nasjonaliteter med ulik språk- og kulturbakgrunn som er elever. Vi har nok plass til flere, men tilretteleggingen til elevene vil da bli dårligere. Lærerne strekker seg svært langt med å tilrettelegge i dag.»

Finnmark ser ut til å være fylkeskommunen som per i dag opplever dårligst kapasitet til å raskt kunne gi et tilbud til flere, og har valgt både Forholdsvis dårlig og Dårlig. Dette handler om manglende lærerkrefter til å starte nye kurs i begynneropplæring i norsk. Det er også utfordringer med romkapasitet.