For mange elever på 9. trinn har svake digitale ferdigheter

Hovedfunn

• Norske elever presterer bedre i digital kompetanse enn gjennomsnittet av deltakerlandene.
• I digital kompetanse er det 40 prosent av elevene som presterer på det laveste nivået.
• Elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn presterer bedre i undersøkelsen.
• Digital teknologi brukes i stor grad i norsk skole.
• Norske lærere rapporterer om god digital kompetanse og økt samarbeid. 

Norske elever presterer bedre i digital kompetanse enn gjennomsnittet av deltakerland

I prøven om digital kompetanse svarer elevene på oppgaver som måler deres ferdigheter i å bruke en datamaskin, beherske ulike programmer, finne og bearbeide informasjon, være kritisk til informasjonen de finner og formidle den på ulike måter. Norske elever presterer over gjennomsnittet i digital kompetanse. Det er kun 4 av 34 land som har signifikant bedre resultater. Norske jenter presterer signifikant bedre enn gutter i denne delen av undersøkelsen.

Norske elever presterer på samme nivå som gjennomsnittet i delen om algoritmisk tenkning. I denne delen av undersøkelsen måles elevene på sine ferdigheter til å forstå digitale systemer, analysere problemer, samle inn data, planlegge løsninger og utvikle algoritmer. Her finner forskerne ingen signifikante kjønnsforskjeller.

40 prosent av elevene presterer på det laveste nivået

I ICILS deles elevenes poengskår inn i kompetansenivåer fra 1-4, hvor 1 er lavest og 4 høyest. Elever hvor poengskåren er for lav til å vurdere kompetansen, plasseres under nivå 1. I Norge havner 40 prosent av elevene på nivå 1 eller under i prøven om digital kompetanse. På nivå 1 viser elevene grunnleggende operasjonelle ferdigheter med datamaskiner og viser at de har forståelse av datamaskiner som et verktøy for å løse enkle oppgaver. I prøven om algoritmisk tenkning er 34 prosent av elevene på nivå 1 eller under.

Elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn presterer bedre

Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, som foreldres utdanning og yrke, har betydning for deres prestasjoner både når det gjelder digital kompetanse og algoritmisk tenkning. I tillegg ser vi at elever som har PC tilgjengelig til skolearbeid hjemme, og elever som snakker norsk hjemme, gjør det bedre på prøvene. Forskjellen i resultatene til de ulike elevgruppene tilsvarer opp mot et halvt kompetansenivå.

Digital teknologi brukes i stor grad i norsk skole

Norske elever bruker i større grad enn gjennomsnittet digital teknologi på skolen. Elevene rapporterer også om en betydelig økning i bruk av digital teknologi i de fleste fag. Den økte bruken i klasserommet dreier seg i hovedsak om generelle verktøy for tekstbehandling og presentasjoner. Spesifikke digitale verktøy til et mer avgrenset formål, som for eksempel å lage tankekart eller datalogging, brukes i mye mindre grad.

Norske lærere rapporterer om god digital kompetanse og økt samarbeid

Lærerne rapporterer om god eller svært god kompetanse både når det gjelder å ta i bruk ulike digitale verktøy, men også å finne frem til nyttige undervisningsressurser på internett og å vurdere kvaliteten på disse ressursene. Lærerne rapporterer også at de har god kompetanse på hvordan de kan forberede undervisningstimer hvor elevene bruker digital teknologi.

Et stort flertall av lærerne svarer at de daglig bruker digital teknologi i forbindelse med undervisning og andre jobbrelaterte formål. Det har også vært en økning på 32 prosentpoeng fra 2013 til 2023 av lærere som svarer at de samarbeider med andre om å lage teknologibaserte undervisningsopplegg. Svarene i spørreskjemaet tyder på en betydelig endring i måten lærere jobber med digital teknologi, med en dreining mot økt samarbeidskultur og at lærerne støtter seg mer til profesjonsfellesskapet.