Tryggere i møte med psykisk helse

I 2021 ble det bevilget midler for å øke kompetansen om psykisk helse i skolen. Midlene har bidratt til økt fokus på psykisk helse blant barn og unge og gitt økt trygghet i møte med tematikken.

Rapport
Sist endret: 27.02.2024
Tittel:
Evaluering av Tilskudd til kompetanseutvikling i psykisk helse i grunnskolen og videregående opplæring. Sluttrapport.
Rapporten:
Last ned rapporten hos Oxford Research (PDF)
Forfatter:
Prosjektteam: Rune Stiberg-Jamt, Stine Meltevik, Ida Marie Opdal, Vegard Knutsen, Mia F. Simonsen
Utgiver:
Oxford Research
År:
2024

Hovedfunn

  • Tiltakene i tilskuddsordningen har i hovedsak hatt fokus på forebyggende arbeid fremfor håndtering av psykisk uhelse.
  • Tilskuddsmottagerne har fått bedre muligheter til å håndtere et viktig og utfordrende tema.
  • Flere opplever at prosjektet har ført til en økt trygghet blant lærerne i møte med tematikken.
  • Evalueringsperioden er for kort til å gi tydelige svar på tiltakenes måloppnåelse.

Fokus på forebyggende arbeid

25 av 41 tilskuddsmottagere har hatt som mål at den økte kompetansen skal bidra til styrking av det forebyggende arbeidet, mens bare 5 av 41 har hatt som mål at den skal gi bedre tilpassede opplæringsløp for elever med psykiske plager. Mange av tilskuddsmottakerne har som mål å forebygge ved å legge til rette for et bedre læringsmiljø. Andre knytter forebygging til tilpasset opplæring og underveisvurdering.

Bedre muligheter til å håndtere et viktig og utfordrende tema

Tilskuddsmottagerne beskriver at både kommunen og skoleledelsen er motiverte for å innføre tiltakene. De fleste (33 av 41*) opplever at tiltaket er godt eller svært godt forankret, og nesten alle (37 av 42*) opplever i stor eller svært stor grad at det er lagt til rette for at tiltaket skal gjennomføres på en god måte. 

Økt trygghet blant lærerne

De fleste tilskuddsmottagerne (35 av 41) vurderer at tiltakene har gjort en forskjell i stor eller svært stor grad. En effekt som trekkes frem er at tiltakene har ført til en økt bevissthet hos lærerne, som igjen bidrar til økt trygghet i møte med temaet.

Kort evalueringsperiode

Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om tiltakene faktisk oppnår målene tilskuddsmottakerne har satt seg, både på grunn av utfordringer med å måle virkningene og på grunn av den begrensede tiden tiltakene har fått virke.

*N varierer fordi det er ulik svarprosent på ulike spørreskjemaer.

Om rapporten

I oktober 2021 lyste Utdanningsdirektoratet ut midler for å styrke arbeidet med psykisk helse i grunnskoler og videregående opplæring. Det kunne innebære økt kompetanse, bedre forebygging av psykisk uhelse og bedre tilpassede opplæringsløp for elever som opplever psykiske plager eller lidelser. Der det var hensiktsmessig skulle arbeidet stimulere til tverrfaglig og/eller tverretatlig samarbeid.

Midler ble delt ut til 52 tilskuddsmottakerne, hvorav 47 kommuner og 5 fylkeskommuner. De inkluderer både store og små kommuner, og har stor geografisk spredning. Søknadene representerte flere ulike sektorer, fra kommune- og fylkeskommunesektoren, oppvekst- og opplæringssektoren, og forebyggende sektor og PP-tjeneste. Både barneskole, ungdomsskole og videregående skole er representert. Et viktig poeng var at tilskuddsmottagerne selv skulle velge hvilke tiltak de mente ville fungere ut fra deres analyse av det lokale utfordringsbildet. Det var dermed et stort spenn i hvor mye midler kommunene søkte om, og hvor mye tid og ressurser de la i prosjektene sine.

Følgeevalueringen skulle støtte det lokale arbeidet ved å systematisere og dele erfaringer som kunne være verdifulle for tilskuddsmottakere i tilskuddsordningen. Hovedproblemstillingen for oppdraget har vært å kaste lys over hva som hemmer og fremmer utviklingsarbeidet, implementeringen og måloppnåelsen til de enkelte tiltakene. Det har også vært et mål å kartlegge og beskrive bredden i hva skolene gjør og hvordan arbeidet med psykisk helse i skolen forstås.

Til toppen