Markant økt press for elever i videregående

Hovedfunn

• Vi ser et markant økt press for elever i videregående skole de siste 10 årene.
• Positive og negative hendelser på sosiale medier påvirker skolemiljøet.
• Russetiden skaper et betydelig krysspress mellom akademiske krav og sosiale forventinger.
• Inkludering oppfattes som et individuelt ansvar av elevene.
• Skoler som verdsetter innsats og individuell utvikling, kan dempe presset og bidra til mer motivasjon for læring.

Økt press på utseende og skoleprestasjoner 

Forskernes sammenligning av data fra 2015 og 2024, viser en betydelig økning i både skole- og utseendepress blant elever i videregående skole.  Økningen er stor hos både gutter og jenter, men presset på utseende har økt mest for gutter. Forskerne viser til at både sosiale medier og en prestasjonsorientert skolekultur kan bidra til dette stresset. Videre tyder funnene på at en læringsorientert målstruktur kan redusere presset knyttet til både skoleprestasjoner og utseende. Det kan fremme et sunnere skolemiljø. 

Sosiale medier påvirker skolemiljøet 

Elevenes opplevelse av skolemiljøet påvirkes av ulike faktorer både innenfor og utenfor skolens kontroll. Forskerne mener derfor at skolene ikke bare bør ha oppmerksomhet på akademiske prestasjoner, men også ta hensyn til elevenes sosiale liv.

Sosiale medier spiller her en viktig rolle. Positive og negative opplevelser på sosiale medier kan påvirke ungdommers opplevelse av selve skolemiljøet. Blant de som har opplevd negative hendelser på sosiale medier, rapporterer en betydelig andel om redusert trivsel, konsentrasjonsproblemer og mangel på motivasjon på skolen. 

Majoriteten av jentene som har opplevd negative hendelser på sosiale medier, rapporterer blant annet om at slike hendelser har ført til at de gruer seg til å gå på skolen. Jenter rapporterer hyppigere enn gutter om negative opplevelser knyttet til subtil ekskludering fra sosiale arrangementer eller grupper. 

Sosiale medier kan også bidra positivt for elvenes trivsel. Analysene viser at inkludering på sosiale medier er knyttet til økt trivsel og tilhørighet på skolen. 

Russetiden skaper et betydelig krysspress mellom akademiske krav og sosiale forventinger 

Russetiden fremheves som en annen kilde til stress og ekskludering. Det er klare skiller mellom de som har og de som ikke har økonomiske og sosiale ressurser. Dette skaper et betydelig krysspress, hvor elevene må balansere akademiske krav med sosiale forventninger. 

Spesielt jenter rapporterer om høyt sosialt, faglig og økonomisk press knyttet til russetiden, og peker på at det å delta i russegrupper og arrangementer kan føre til både stress og utenforskap. Elevtjenesten rapporterer også om hyppige tilfeller av elever som føler seg utenfor eller et konstant press om å “passe inn”. Forskerne fremhever hvordan russetiden er noe som påvirker skolemiljøet gjennom hele videregående, og ikke bare for elever i vg3.  

Elevene plasserer ansvaret for inkludering og tilhørighet på individet

Elevene legger ofte ansvaret for inkludering og tilhørighet over på individet som er utenfor det sosiale felleskapet, viser funnene i denne rapporten. Inkludering blir sett på som et individuelt ansvar. Dette kan være til hinder for utviklingen av inkluderende fellesskap og tryggere miljøer.

Læringsorienterte skoler versus prestasjonsorientert skoler 

Skoler som verdsetter innsats og individuell utvikling, kan dempe presset og bidra til mer motivasjon for læring. Derimot vil skoler som fremmer konkurranse og måloppnåelse ved å legge til rette for at elevene sammenligner seg med andre elever, skape mer press. Når resultatene verdsettes mer enn betydningen av innsats og prosessen av å lære, kan dette også forsterke en sosial sammenligning og bidra til økt prestasjonspress på flere områder. Dette sees i sammenheng med at suksess handler om å være bedre enn andre. Forskerne viser hvordan at dette kan påvirke skolemiljøet negativt.