Rapport om elever fra Ukraina i videregående opplæring – undersøkelse høsten 2024

Fylkeskommunene gir utfyllende beskrivelser av opplæringstilbudene og hvilke utfordringer de erfarer med hensyn til inntak til og,oversikt over ungdomsgruppen. Dette er den fjerde og mest omfattende undersøkelsen av tilbudet til nyankomne ungdommer i videregående alder.

Opplæringstilbudet til nyankomne ungdommer fra Ukraina

Utdanningsdirektoratet har kartlagt tilbudet til nyankomne ungdommer fra Ukraina. I denne rapporten beskriver fylkeskommunene tilbudene de gir, både innenfor og utenfor den normale tilbudsstrukturen. Tre år ut i krigen, svarer samtlige fylkeskommuner at de også har ukrainske elever i ordinær videregående opplæring etter opplæringsloven § 5-1. Det kan tyde på at flere av ungdommene er på vei over i et ordinært opplæringsløp. Til vanlig mottar imidlertid nyankomne ungdommer et tilbud utenfor den ordinære tilbudsstrukturen i begynnelsen av oppholdet i Norge.  

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse til samtlige fylkeskommuner ved årsskiftet 2024/2025. Flere av spørsmålene er stilt i tidligere undersøkelser, som også er tilgjengelige på Udir.no.  

Hovedfunn

• Fylkeskommunene gir et opplæringstilbud til nyankomne ungdommer, som oftest også til de som kommer etter søknadsfristen. Vi ser likevel en betydelig variasjon i omfang og innhold i tilbudet til nyankomne ungdommer, avhengig av hvor i landet de bor og kapasiteten ved den enkelte skole. 
• Fylkeskommunenes svar tyder på at enkelte ungdommer må vente lenge på et tilbud. Dette kan være knyttet til kapasiteten ved skolene, eller også at ungdommene mangler tilstrekkelig dokumentasjon for å tilkjennes en rett til videregående opplæring.
• Fylkeskommunene har begrenset oversikt over målgruppen, ettersom informasjon om ungdommene ofte først blir tilgjengelig når de søker til videregående opplæring. Dette gjelder også de fylkeskommunale oppfølgingstjenestene, som i likhet med inntakskontorene forholder seg til de ungdommene som har søkt.
• 'Gjennom flere av undersøkelsene har fylkeskommunene løftet et behov for økt kompetanse på områder som andrespråkspedagogikk og traumehåndtering, og pedagogisk veiledning for å bidra til økt kvalitet i opplæringstilbudene.
• Fylkeskommunene etterlyser statlige tiltak i form av bedre finansiering og regelverksavklaringer.