Læreplaner for språklige minoriteter

Formålet med evalueringen er å følge implementeringen over tid for å se hvilke innsatsfaktorer som følger med læreplanene, hvilke aktiviteter innsatsen har ført til, og hvilke resultater som kan spores i forbindelse med læreplanene.

Bakgrunn

Bakgrunnen for evalueringa er implementering av læreplaner i grunnleggende norsk og morsmål for språklige minoriteter som ble tatt i bruk frå skoleåret 2007-2008. Læreplanene er utarbeidet i tråd med føringar i det europeiske rammeverket for språkopplæring. Begge læreplanene er overgangsplaner og skal benyttes til eleven har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter ordinær læreplan i norsk.

Funn

Spørreundersøkelsen som ble sendt ut til skoleeiere og skoleledere i forbindelse med evalueringa fikk svært lav svarprosent, og det antas at dette skyldes en kombinasjon av ulike forhold: Sektoren kan være avvisende til å svare på grunn av det høye antallet undersøkelser som blir gjennomført, opplæring av minoritetsspråklige elever kan ved enkelte skoler være underprioritert eller det kan være skolenes manglende kjennskap til de nye læreplanene som gjør at de ikke vil svare. En del skoler ville ikke svare fordi de ikke hadde elever i målgruppa.  

Undersøkelsen så langt viser at grunnskolene i større grad enn videregående skoler
har tatt i bruk de nye læreplanene for språklige minoriteter, og at de har et bedre
grep om implementeringsprosessen.

Videre har det fremkommet at læreplanene og verktøyene i mindre grad vurderes som hensiktsmessige pedagogiske verktøy i videregående opplæring. En slik vurdering fremstår som bekymringsfull, da en slik oppfatning vanskeliggjør videre implementering av planene og verktøyene i videregående skole.

Mange skoleledere opplever seg dårlig rustet til å lede implementeringsprosessen. En av grunnene til dette er at de savner støtte og oppbakning fra skoleeier. Skoleeier på sin side ser ut til å overvurdere skoleleders kompetanse på ledelse av
læreplanimplementeringen, og undervurderer dermed behovet for hjelp og støtte. Det fremkommer imidlertid en positiv sammenheng mellom skoleleders vurdering av egen kompetanse for å lede implementeringen og hvorvidt læreplanene faktisk er implementert.

Undersøkelsen viser også at skoleeiere i store kommuner i større grad enn skoleeiere i mindre kommuner har iverksatt tiltak for implementering av læreplanene. Undersøkelsen viser for øvrig at de mest vanlige tiltakene iverksatt av skoleier i forbindelse med implementeringen av nye læreplaner er kurs for lærere, skoleleder og informasjonsmøter for lærere. Mye tyder imidlertid på at ikke alle tiltakene til skoleeierne har nådd frem til skolelederne og /eller lærerne. 

Konklusjon

Undersøkelsen viser at implementeringsprosessen går sakte, og at det er stor variasjon i hvor tett skoleeiere og skoleledere følger implementeringen. På basis av den gjennomførte kartleggingen peker rapporten på at den videre implementeringen av de nye læreplanene for språklige minoriteter bør få et sterkere fokus fra ansvarlige myndigheter på ulike nivåer i utdanningssektoren.