Delrapport 2
Kunnskapsløftet – fra ord til handling, evaluering, 2008
Etter å ha studert to prosjekter i Kunnskapsløftet – fra ord til handling, har Fafo/Universitetet i Karlstad funnet at skolene i prosjektperioden har utviklet seg som lærende organisasjoner og har nå større evne til å forbedre praksis enn da de gikk inn i programmet. Samtidig har prosjektene som er studert, i liten grad ført til endringer av selve undervisningen ved skolene. Dette er noen av funnene som presenteres i delrapport 2.
Målet for Kunnskapsløftet – fra ord til handling er ”å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og god faglig og sosial utvikling for elevene gjennom økt fokus på skolen som virksomhet.” Det sentrale virkemidlet i programmet er å gi skole og skoleeier mulighet til å hente inn ekstern bistand fra kompetansemiljøer slik at det lokale utviklingsarbeidet blir mer systematisk og kunnskapsbasert. Programmet bestod ved utgangen av 2008 av om lag 100 prosjekter, omlag 270 skoler og 40 barnehager geografisk spredd over hele Norge.
Evalueringen av Kunnskapsløftet – fra ord til handling gjennomføres av FAFO/Universitet i Karlstad på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Sluttrapport foreligger 15.11.09.
Delrapport 2 er en nærstudie av to prosjekter som til sammen består av 11 skoler. Datagrunnlaget er dokumentanalyse og kvalitative intervjuer med rektorer, prosjektgruppe/plangruppe, lærere, elever, representanter for skoleeierne og eksternt kompetansemiljø.
Hovedfunnene i rapporten
- Skolene som er studert, har hatt en positiv utvikling som lærende organisasjoner. Grad av utvikling varierer mye mellom skolene, også innenfor det enkelte prosjekt.
- Det er i de fleste tilfeller vanskelig å se at prosjektet har påvirket elevenes læring. Dette kan ha sammenheng med at få av skolene har hatt konkrete mål om å endre praksis i undervisningssituasjoner.
- Kompetansemiljøets innsats synes å ha hatt størst effekt når støtten har vært knyttet til lærernes arbeid i klasserommet.
- Arbeidet med prosjektet har i mange tilfeller kommet sent i gang. De to undersøkte prosjektene er initiert av skoleeier, og skolene har i varierende grad vært med på å utforme prosjektet. Enkeltskolene har derfor måttet bruke en del tid til å forankre og å konkretisere egne mål etter formell prosjektstart.