Leksehjelp 1.–4. trinn – første delrapport

Denne første delrapporten er en dokumentstudie og casestudie som blant annet viser hvordan enkelte kommuner har innført leksehjelptilbudet og hva lærere, leksehjelpere og foreldre i kommunene mener om tilbudet.

Konflikt mellom målene for leksehjelpen

NOVA og NIFU peker på et spenningsforhold mellom de fire målsetningene for faget:

1. gi eleven støtte til læringsarbeidet
2. gi eleven følelse av mestring
3. gi eleven gode rammer for selvstendig arbeid
4. medvirke til utjevning av sosiale forskjeller i utdanningen

De tre første individuelle målsetningene er i konflikt med det siste målet om sosial utjevning. Når alle elever skal være med og få utbytte av ordningen kan bidra til at de flinke elevene blir enda flinkere.

Mangel på pedagogisk kompetanse hos leksehjelperne eller store elevgrupper kan bidra til at svake elever ikke får den hjelpen de trenger og blir hengende etter i leksearbeidet. Forskerne mener leksehjelpen på denne måten kan øke forskjellene mellom de sosiale gruppene.

Kritiske innspill i høringen

Det kom mange og til dels svært kritiske innspill fra både kommuner og andre høringsinstanser. Disse innspillene bidro ikke til store endringer i hvordan leksehjelpen ble innrettet. Forskerne peker på at ordningen kunne vunnet på en bedre gjennomgang av høringsuttalelsene. De mener at skolene kunne fått mer tid til å diskutere hvordan ordningen kunne innføres lokalt.

Hjelper foreldre i tidsklemma

Forskerne fra NOVA og NIFU mener at ordningen hjelper mange foreldre i tidsklemma ved at leksene er unnagjort når barna kommer hjem. De mener også at mange elever i beste fall får gjort mer eller grundigere skolearbeid enn ellers. Dette bidrar til økt mestringsfølelse for barna.

Neste rapport ser nærmere på effekter av leksehjelpen.