Skolens rådgiving - på vei mot framtida?

Her er viktigste funn fra rapporten:

Kjenner godt til lov og forskrift

Rapporten viser at lov og forskrift for rådgivingstjenesten er godt kjent hos rådgivere og skoleledelsen. Forskriftsendringene og anbefalte kompetansekrav oppfattes som en klar forbedring av tjenesten.

Ulikt kompetansenivå

Sintef viser at over 6 av 10 rådgivere i dag har utdannelse rettet mot rådgivning. I grunnskolen har 59 prosent utdanning rettet mot rådgivere, mens i videregående har 82 prosent slik utdanning. I løpet av de siste ti årene har andelen rådgivere i ungdomsskolen uten formell rådgiverutdanning økt.

Sintef mener at videregående skole har kommet lengre enn grunnskolen i profesjonaliseringen av sitt arbeid med rådgivning.

Ønsker økte resursser til rådgiving

Rådgiverne mener at dagens ressurser til rådgiving er for små til at man kan gi elevene den kvaliteten på tjenesten som de har krav på.

Sintef skisserer framveksten av en ny rådgiverrolle. Denne rollen har større vekt på systemrettet arbeid, inkluderer flere aktører ved skolen og har færre oppgaver direkte rettet mot elever.

Økt samarbeid mellom skoleslag

Økt samarbeid mellom skoleslag har vært et prioritert område gjennom flere år og rapporten peker på økt samarbeid mellom ungdomsskolens rådgivere og rådgiverne i videregående.

Samarbeid med aktører utenfor skolen ser ikke ut til å være like viktig. På grunnskolen sier for eksempel 40 prosent av rådgiverne at de samarbeider mye med bedrifter, mens bare 25 prosent på videregående rapporterer om stor grad av samarbeid med bedrifter.

Sammensatte arbeidsoppgaver

Undersøkelsen viser at rådgiveroppgaven er svært sammensatt. Sett i forhold til en lignende undersøkelse fra 2000 arbeider dagens rådgivere med et større antall oppgaver, spesielt i videregående skole. Det er særlig økning i oppgaver som handler om samarbeid med offentlige kontorer, kontakt med hjemmet og arbeid knyttet til frafall.

Rådgivingens betydning

Rådgiverne og skolelederne vurderer rådgivning på egen skole til å ha høy kvalitet, mens de mener at rådgivningen i landet ikke har god nok kvalitet. Sintef mener en forklaring kan være at skolen selv har internalisert ryktet om at rådgivningsarbeidet holder dårlig kvalitet, og at dette totalbildet blir motbevist av at man opplever god kvalitet ved egen skole. En annen forklaring kan være at man overdriver kvaliteten, og ikke ser svakheten med eget arbeid like godt som man ser svakhetene i arbeidet på nasjonalt nivå.

Rapporten er den første underveisrapporten fra evalueringen. Den bygger på en spørreundersøkelse til rektorer og rådgivere på alle ungdomskoler og videregående skoler. Sintef bruker også data fra intervjuer med et utvalg rådgivere, skoleledere, skoleeiere og andre sentrale aktører i noen fylker og kommuner i samme periode.