Evaluering av satsing på bedre læringsmiljø

Elevenes læringsmiljø er stabilt

For å se etter mulige endringer i elevenes læringsmiljø studerer forskerne data fra Elevundersøkelsen fra perioden 2007–2012 for elever på 7. trinn, 10. trinn samt vg1.

Forskerne finner at bare 25 av de 38 prosjektene har presise kriterier for å vurdere måloppnåelse for prosjektet.

17 av skolene hadde som mål å forbedre resultatene i Elevundersøkelsen, og da særlig for indikatorene Mobbing på skolen, Sosial trivsel og Trivsel med lærerne. Enkelte av skolene med elever på 7. trinn hadde betydelige endringer på disse indikatorene, men ikke nødvendigvis i positiv retning. For eksempel har seks av skolene en framgang på indikatoren Mobbing på skolen, samtidig som fire av skolene har en tilbakegang. Situasjonen for skoler med elever på 7. trinn preges imidlertid først og fremst av et stabilt læringsmiljø over tid. Den samme stabiliteten preger også prosjektskoler med elever på 10. trinn og vg1.

Hva kan forklare stabiliteten i elevenes læringsmiljø?

For å komme med mulige forklaringer trekker forskerne fram funn i delrapport 3 i samme evaluering, «Ansvar, innsats og praksis i arbeidet for bedre læringsmiljø (Helgøy og Homme 2013). Ett sentralt og relevant funn fra rapporten er at kun én av fem skoleeiere mener at prosjektet er gjennomført etter intensjonen. Flere av prosjektene preges av mangelfull forankring, liten enighet blant de involverte om hva som er utfordringene i elevenes læringsmiljø og hvordan disse bør løses.

Ingen målbare forskjeller mellom prosjektskoler og andre skoler

Uni Research finner ikke målbare forskjeller mellom prosjektskolene og andre skoler når det gjelder elevenes oppfatning av læringsmiljøet.

Hovedinntrykket er at elevene er fornøyd med læringsmiljøet, og at denne oppfatningen er relativt konstant for alle skoler uavhengig av om de er med som prosjektskoler. Undersøkelsen viser at enkeltskoler har en positiv utvikling over tid. Samtlige skoler har etter prosjektstart hatt en ytterst svak, men positiv utvikling for alle indekser bortsett fra «Faglig veiledning». Forskerne finner imidlertid ikke at spredningen i elevenes trivselsindikatorer har blitt lavere etter tiltakene i satsingen.

Utviklingen over tid er målt i form av gjennomsnittstall for skolene, og det er mulig at skolens fokus på ulike klasser og ulike fag kan ha hatt effekter på mer avgrensede områder som ikke fanges opp i dataene som er analysert. Forskerne understreker at en brukerundersøkelse kun måler subjektive opplevelser, noe som kan forklare hvorfor utviklingen ikke er positiv for indeksen «Faglig veiledning». Veiledningen kan objektivt sett ha blitt bedre i perioden, men ikke like mye som elevenes økte forventninger til den faglige veiledningen.