Fag- og yrkesopplæringen i Kunnskapsløftet

I den tredje delrapporten ser SINTEF spesielt på hvordan ulike aktører i fag- og yrkesopplæringen har grepet de mulighetene og utfordringene som ligger i reformen.

Opplæringskontorene har blitt mer sentrale

I rapporten viser SINTEF at opplæringskontorene spiller en viktig rolle som samarbeidspartner både for lærebedriftene, skolene og fylkeskommunen. Opplæringskontorene har i økende grad blitt en nødvendig resurs for å lykkes med Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringen. Sintef peker på en utfordring ved at denne viktige resursen ikke er tettere koblet til det nasjonale nivået i opplæringen.

Fylkeskommunene tar større ansvar for reformen

Fylkeskommunen anerkjenner i større grad enn tidligere at den har en viktig rolle for hele fag- og yrkesopplæringen, og ikke bare for de delene av opplæringen som skjer i skolen.
Sintef finner i sine analyser at fylkeskommunen nå begynner å spisse sin rolle som utviklingsagent og støttespiller også for lærebedriftene.

Liten entusiasme på nasjonalt nivå

Hos aktører på nasjonalt nivå som representerer bransjer, organisasjoner og ulike interessegrupper finner SINTEF liten entusiasme for reformen. Disse aktørene tar først og fremst hensyn til sine medlemmers interesse

Mer en justering enn en reform

SINTEF finner at innføringen av Kunnskapsløftet har kommet godt i gang, men i ulik grad på ulike nivået. De beskriver innføringen følger ”småskrittstrategi” hvor endringene skjer litt etter hvert.

Reformen oppleves som uoversiktlig

SINTEF peker på at reformen framstår ulikt for ulike aktører i fag- og yrkesopplæringen og at den av mange oppleves som uklar og uoversiktlig.