Fornøyde med tilstandsrapporten

I 2009 kom det en endring i opplæringsloven som gjør at alle skoleeiere skal lage en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal handle om læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Rapporten drøftes av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene. Målet er at tilstandsrapporten skal gi skoleeieren et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten på egne skoler. Utdanningsdirektoratet har laget en mal på udir.no/skoleporten som skoleeierne kan bruke når de lager rapporten.

Oppleves som nyttig

Både skoleeier og skoleleder opplever at den årlige tilstandsrapporteringen er et relevant og nyttig virkemiddel for å få til kvalitetsutvikling i skolen. 70 prosent av skoleeierne svarer at de i høy eller meget høy grad er enig i at tilstandsrapporten er godt supplement til de øvrige informasjonskildene i NKVS. Det at tilstandsrapporten gir en statusbeskrivelse av situasjonen i kommunen/ fylkeskommunen og at denne informasjonen kan benyttes som et grunnlag for styring og kvalitetsutvikling oppleves som de viktigste formålene med tilstandsrapporten.

Skoleeier er mer bevisst på ansvaret for skolene

Funnene tyder på at innføringen av årlig tilstandsrapportering har ført til at skoleeier er blitt mer bevisst sitt ansvar for oppfølgning og kvalitetsutvikling i skolesektoren. Når tilstandsrapporten behandles i kommunestyret og i fylkestinget kommer skolefeltet på den politiske agendaen. På denne måten får politisk ledelse mer kunnskap om hvilke utfordringer som gjelder på skolefeltet i sitt fylke eller kommune, noe som igjen bidrar til økt ansvarlighet i forhold til oppfølgning og utvikling.

Tilstandsrapporten et et dialogverktøy

 Et sentralt funn i undersøkelsen er at tilstandsrapporten oppfattes som et verktøy for å formidle informasjon og kunnskap om skolen til politisk ledelse. Rapporten fungerer dermed som et dialogverktøy mellom administrativt nivå og politisk nivå. For å få til ytterligere utvikling foreslår Rambøll at man bør involvere flere i denne dialogen, som skoleledere, lærere, lærebedrifter og opplæringskontorer. Fra statusbeskrivelse til resultatorientert handling Rambøll trekker fram at en del tilstandrapporter bærer preg av å være rene deskriptive statusbeskrivelser, og at de mangler et fremadrettet fokus. Hvis formålet er å bidra til utvikling er det avgjørende at rapporten er konkret på målsetninger og tiltak. Skoleeier må avklare hvem som skal følge opp resultatene og hvordan dette skal gjøres.

Mer positive med lengre erfaring

Mange kommuner og fylkeskommuner har utarbeidet tilstandsrapporten bare en gang. Undersøkelsen tyder på at skoleeiere som har lengre erfaring med tilstandsrapporteringen også er mer positive rapporten. Evalueringen av årlig tilstandsrapport pågår ut 2013 og den videre evalueringen vil gi mer informasjon om hvordan tilstandsrapporten endrer seg over tid.