Hva kjennetegner gode barneskoler?

Forskerne finner følgende fellestrekk:

• Skolene har et stort undervisningsomfang og undervisningen er lærerstyrt.

Barneskoler som er gode i både lesing, regning og engelsk gir mye undervisning i plenum (tavle), elevene arbeider individuelt i klassen eller basisgruppen under oppsyn og veiledning av læreren, og elevene diskuterer fag med læreren i plenum. Skoler som presterer høyt i engelsk har også et stort omfang av elevaktiv undervisning. Det betyr at elevene samarbeider to og to, i grupper, prosjekter og praktiske øvelser.

• Elevene oppfatter at arbeidsmiljøet er godt. Læringsmiljøet er trivelig, inkluderende, støttende, punktlig og faglig fokusert.
• Skolene har en godt utbygget informasjonsteknologisk infrastruktur.
• Gode barneskoler har et høyt timetall.

Gode skoler er overrepresentert i kommuner som bevilger et timetall i barneskolen ut over det minimumsnivået som er fastsatt av skolemyndighetene.

• En stor økning i andelen minoritetselever på skolen reduserer sannsynligheten for at skolen blir en høyt presterende skole.

Dette er den sterkeste av alle sammenhenger i modellene som brukes for å analysere prestasjonsforskjeller på skolenivå. Dette har sammenheng med fordelingen av utdanningsressurser og inntekt i befolkningen. NIFU identifiserer dette fenomenet som bosettingssegregering.

Bosettingssegregering er spesielt tydelig i Oslo hvor barneskolene er overrepresenterte både blant de beste og de svakeste skolene på alle typer nasjonale prøver. Dette skyldes at det i Oslo er mye sterkere bosettingssegregering etter sosioøkonomiske og etniske kriterier enn i andre fylker.

Slik påvirkes skoleresultatene av elevsammensetningen

NIFU har også undersøkt sammenhenger mellom elevenes bakgrunn og skolens resultater.

• Det er en fordel for elevene å gå på en skole der det er en viss andel minoritetselever

NIFU anslår at en andel minoritetselever opp til 11–20 prosent av elevene er positivt for resultatene. Dette gjelder bare på nasjonalt nivå. I Oslo kan en minoritetsandel blant elevene opp til 20–30 prosent gi positive resultater. Forskerne mener det er paradoksalt at det bare er majoritetselevene som får utbytte av at det er et visst innslag av minoritetselever på skolen.

Majoritetselever av begge kjønn og alle sosiale lag har fordel av å tilhøre en skole som domineres av elever fra ”middelklassen” (foreldre med høy utdanning og høy inntekt). Elever med bakgrunn fra ikke-vestlige land ser imidlertid ikke ut til å få utbytte av å tilhøre slike skoler.

NIFU viser at både majoritets- og minoritetselever trolig får positivt utbytte av undervisningsformer som den andre gruppen taper på. Majoritetselevene tjener på en lærerstyrt undervisning. For minoritetselevene ser det ikke ut til å være slik. Her er tendensen at elevene tjener på en elevaktiv undervisning, som bygger på samarbeid mellom elever.

NIFUs tolkning er at faglig samarbeid med majoritetselever kanskje representerer en viktig inkluderingskanal i barneskolen, en snarvei inn i majoritetsfellesskapet på skolen.