Hva kjennetegner gode skoler for minoritetsspråklige elever?

Avslutning og refleksjonsspørsmål

Hvordan skoler og klassemiljøer utvikler seg vil alltid være et resultat av mange ulike og sammensatte forhold fordi de utgjør komplekse sosiale systemer. Forskningen understreker at det er mange måter å utvikle gode læringsmiljøer på, både i det enkelte klasserom og på skolen som helhet. Listen som er beskrevet over er heller ikke uttømmende. Kompleksiteten gjør det vanskelig å lage klart definerte oppskrifter som entydig beskriver hva som danner fruktbare rammer rundt elevers læringssituasjoner.

Samtidig er forskningen nokså samstemt i at det finnes en del fellestrekk ved god undervisning og ved skoler som oppnår gode resultater, selv om det så langt ikke kan påvises entydige årsaksrelasjoner. Mange av disse faktorene vil gjelde uavhengig av elevenes bakgrunn.

På skolenivå er det mye som tyder på at en tydelig ledelse, som er involvert i pedagogiske spørsmål, er viktig for å utvikle en skolekultur som virker selvforsterkende på gode læringsprosesser.

På klasseromsnivå er det et fellestrekk at studiene framhever betydningen av å etablere gode og tillitsfulle relasjoner mellom lærere og elever preget av høye forventninger til hva elevene kan lære. Samtidig må læreren framstå som en tydelig leder i klasserommet og at det er en struktur og forutsigbarhet i undervisningsopplegget.

Gjennomgangen viser viktigheten av å betrakte utviklingsarbeid i skolen med tanke på å bedre de minoritetsspråklige elevenes læringsutbytte ut fra en helhetlig tilnærming og ikke utelukkende ut fra de språklige aspektene, selv om disse også er viktige. En sentral innsikt i en slik tilnærming er at det er ingen ting som tyder på at det å ta i bruk morsmålet i undervisningen, verken som opplæring i morsmålet eller som fagopplæring på morsmålet, i seg selv garanterer suksess.

Hvorvidt slike opplæringsmodeller fremmer elevenes læring eller ikke er betinget av en rekke forhold, blant annet at det tospråklige tilbudet er en integrert del av skolens virksomhet, samt at tilbudet drives av kvalifiserte lærere. I tillegg er det nødvendig med en erkjennelse av at de enkle og raske løsningene ikke finnes.

Strategien må være å sette i gang et langsiktig og systematisk pedagogisk arbeid, der elever uavhengig av sosial, etnisk og språklig bakgrunn tilbys et læringsmiljø der de er utstyrt med basisforutsetningene for å få med seg innholdet i skolens opplæringsopplegg. Det nokså grunnleggende pedagogiske poenget om at skolen må tilpasses slik at den enkelte elev forstår hva læreren sier og gjør og hva de selv skal gjøre, peker i retning av at lærerens kompetanse er vesentlig for å sikre at også minoritetsspråklige elever skal få et fullverdig utbytte av å gå i norsk skole.

Selv om forskning gjennom systematisk innhenting og analyse av empiriske data kan komme fram til noen typiske kjennetegn ved skoler som lykkes godt, kan forskning alene aldri gi de endelige svar på hva den enkelte skole og den enkelte lærer bør gjøre. Hvilke strategier og valg som er fornuftige på den enkelte skole og i det enkelte klasserom bør derfor analyseres ut fra en lokal vurdering og tilpasses det som antas å fungere best gitt den historiske konteksten skolen befinner seg i, de ressursene som den rår over og ut fra den elevmassen skolen til enhver tid har.

Når artikkelen likevel framhever at det finnes noen komponenter i læringsmiljøet som kan være spesielt gunstige for minoritetsspråklige elever, må dette altså ikke forstås som en endelig oppskrift som enkelt og greit beskriver hva som danner fruktbare rammer rundt elevers læringssituasjoner.

Ambisjonen med artikkelen er heller å være en av flere mulige inspirasjonskilder som kan inngå i det pågående utviklingsarbeidet som foregår på de enkelte skolene.

Refleksjonsspørsmål

  • Diskuter og vurder hvordan skolen du jobber på står i forhold til de komponentene som blir trukket fram i internasjonal forskning.
  • Diskuter med utgangspunkt i punkt 1 hva som er din skoles største utfordringer når det gjelder å utvikle en skole som gir de beste forutsetningene for læring for minoritetsspråklige elever.