Hva kjennetegner gode skoler for minoritetsspråklige elever?

I Norge finnes det få studier som systematisk har undersøkt hva som kjennetegner gode skoler og gode opplæringsmodeller for minoritetsspråklige elever. I en studie som ble gjennomført i forbindelse med at Kunnskapsløftet skulle evalueres ble det blant annet undersøkt hva som skiller skoler der elever med innvandringsbakgrunn hadde en spesielt god faglig framgang gjennom de tre årene på ungdomstrinnet sammenliknet med skoler hvor dette ikke var tilfelle (Bakken 2010). Studien omfattet alle norske skoler med ungdomstrinn og elevenes resultater på nasjonale prøver ved inngangen til 8. trinn ble sammenliknet med standpunktkarakterer i ulike fag ved avslutningen av 10. trinn. Resultatene viste at det var en del variasjon skolene imellom når det gjaldt hvordan gapet mellom majoritet og minoritet utviklet seg gjennom ungdomstrinnet. På noen skoler ble gapet større, mens på andre skoler hadde minoritetselevene større framgang enn majoritetselevene.

Studien viste at det var en del fellestrekk ved skolene der gapet systematisk ble mindre. Dette gjaldt i hovedsak ulike forhold ved læringsmiljøet, slik elevene selv vurderte dette gjennom Elevundersøkelsen. Studien viste at både majoritets- og minoritetselever hadde størst framgang på skoler der elevene vurderte læringsmiljøet som godt. Samtidig ble det påvist at et godt læringsmiljø hadde enda større betydning for minoritetselevene, i den forstand at minoritetselever hadde ekstra stor framgang på skoler der læringsmiljøet var spesielt godt. Dette var skoler der elevene rapporterte om en vurderingskultur med relativt hyppige tilbakemeldinger, samtidig som de ofte fikk veiledning fra lærerne på hvordan de kunne forbedre seg faglig. Skolene var også kjennetegnet ved at elevene hadde høy indre motivasjon for læring, der mange elever likte fagene norsk, engelsk og matematikk og hvor de opplevde å få undervisning som var tilpasset deres eget faglige nivå. Det var videre slik at lærerne på disse skolene ofte kom presis, elevene opplevde at de fikk støtte og hjelp fra lærerne når det trengtes og at de trivdes godt med lærerne. Skolene var også preget av at det i liten grad ble brukt skriftlige planer og PC i undervisningen.

Studien understreker at læringsmiljøet kan være en enda viktigere faktor for minoritetsspråklige elevers læringsutbytte enn det er for majoritetsspråklige elever. Det er verdt å understreke at i denne studien var det først og fremst de faglige aspektene ved læringsmiljøet som var utslagsgivende for de minoritetsspråklige elevene, og ikke nødvendigvis de sosiale sidene. Dette antyder at skolene gjennom å bygge gode faglige læringsmiljøer kan bidra til å kompensere for noen av forhold som er knyttet til minoritetselevenes språklige, kulturelle og sosiale klassebakgrunn.