Hva kjennetegner gode skoler for minoritetsspråklige elever?

I en gjennomgang av forskningslitteraturen, som ble foretatt av amerikanske skoleforskere på slutten av 1990-tallet (August & Hakuta 1997), er disse poengene oppsummert og konkretisert. I denne omfattende studien kom forskerne fram til noen felles kjennetegn som typisk karakteriserte de skolene og læringsmiljøene som var spesielt gunstige for minoritetsspråklige elever. Komponentene ble framhevet som lovende faktorer, som kan gi retning til arbeidet med å videreutvikle skolemiljøet.

 
En de komponentene som ble trukket fram som viktig var skolens egen evne til selv å vurdere hvilke opplæringsmodeller som passer den elevmassen skolen har, med utgangspunkt i de behov som finnes hos den enkelte elev. Dette handler altså om å tilpasse læringsmiljøet til de elevene som går der, og det ble advart mot å presse inn på forhånd bestemte modeller i elevenes læringssituasjon. Et tilpasset læringsmiljø utvikles gjennom at lærerstaben og ledelsen sammen identifiserer under hvilke betingelser de ulike komponentene i gode skoler vil fungere i den gitte lokale konteksten som skolen befinner seg i og deretter jobber systematisk med å tilpasse seg denne strategien. Forskerne trekker i den sammenheng fram behovet for å ha en nøye plan for hvordan man skal ivareta de pedagogiske behovene til nyankomne innvandrere, som gjerne har svært begrensede språkkunnskaper i undervisningsspråket.

Skolens ledelse ble trukket fram som en av nøkkelfaktorene for å forstå hvorfor noen skoler oppnår bedre resultater enn andre. Forskningslitteraturen beskriver gjerne gode skoleledere som strukturerte og målrettete og som samtidig har evnen til å få de ansatte involvert i endringsprosesser. For minoritetsspråklige elever spesielt, vil skoleledelsen spille en nøkkelrolle på flere områder, og da særlig når det gjelder å sikre en bevissthet rundt de særskilte utfordringene som knytter seg til de minoritetsspråklige elevenes læringssituasjon. Skoleledere vil blant annet spille en sentral rolle for å kunne gi god nok prioritet til det arbeidet som skal til for å forbedre minoritetsspråklige elevers skoleresultater, å involvere staben i de utviklingsprosesser skolen, å følge opp og forbedre det pedagogiske arbeidet i de enkelte klasserom og i det hele tatt legge til rette for et godt fysisk og sosialt læringsmiljø. Skoleledere vil også spille en viktig rolle når det gjelder å få ansatt gode medarbeidere som har kompetanse på området.

I likhet med den norske studien referert ovenfor trekker også den internasjonale forskningen fram betydningen av et velfungerende skole- og læringsmiljø. Siden 1970-tallet har forskere påvist systematiske sammenhenger mellom hvor godt skoler fungerer faglig sett og skolens kulturelle klima eller verdier, holdninger og praksis som preger skolen som helhet. Et godt og velfungerende skolemiljø vil blant annet være preget av høye forventninger til elevene, tydelige standarder for oppførsel og en positive tilbakemeldingskultur. For minoritetsspråklige elever blir det trukket spesielt fram viktigheten av at skolekulturen verdsetter de minoritetsspråklige elevenes språklige og kulturelle bakgrunn, at det stilles høye forventninger til også hva minoritetsspråklige elever kan få til og at disse elevene er integrert i alle skolens aktiviteter og ikke segregert i egne grupper eller deler av skolebygningen.

Koordinering av innsatsen innenfor skolen er et annet moment som trekkes fram i forskningslitteraturen. Dette innebærer blant annet at samtlige lærere må samarbeide om de enkelte elevenes behov og at en må ha egnete samarbeidsarenaer for å sikre samordning og at informasjon videreformidles. Dersom skolen bruker egne andrespråkslærere eller tospråklige lærere/assistenter, er det viktig at denne innsatsen blir koordinert med det som ellers foregår på skolen. Skolen må også ha tydelige rutiner for å sikre at elever får nye utfordringer, etter hvert som elevene forbedrer sine språklige og faglige ferdigheter. Skolene må også ha rutiner for å følge opp utviklingen til elever som har særskilt språkopplæring.

Å sikre at lærerne har den nødvendige kompetansen som skal til for å gi minoritetsspråklige elever best mulig undervisning. Dette gjelder alle lærere, ikke bare de som har særskilte språklige undervisningsoppgaver.

Hjem-skole-samarbeid: Sikre at foreldrene trekkes med i og tar del i elevenes læringssituasjon, både faglig og sosialt.
Systematisk vurdering: Sikre at elevene får jevnlige tilbakemeldinger på hvordan de ligger an med tanke på hvordan det er mulig å forbedre seg.

Av pedagogiske faktorer, legger forskerne vekt på flere forhold. Blant annet legges det vekt på undervisningen legger vekt på eksplisitte ferdigheter. At undervisningen foregår mest mulig eksplisitt er særlig viktig for elever med begrensete ferdigheter i undervisningsspråket, fordi de ofte vil ha problemer når undervisningen forutsetter uuttalte og implisitte forhold.

Et annet forhold er undervisningsstrategier som fremmer forståelse, gjennom å la eleven selv ta del i problemutforminger, løsningsstrategier og vurdering av egne prestasjoner. Gjennom aktiv elevdeltakelse kan lærerne legge forholdene til rette for en deltakelse i undervisningen, slik at eleven selv får sjansen til å lære å bruke, utforske, og manipulere språket med tanke på å skape mening. Å ha en god balanse mellom oppgaver på ulike ferdighetsnivåer blir også trukket fram som viktig, for å kunne gi elevene nødvendig variasjon og også som en tilpasning til deres eget nivå. Det blir også trukket fram at gode skoler for minoritetsspråklige ikke er negative til at elevene bruker morsmålet sitt.

Å tillate minoritetselevene å bruke morsmålet kan blant annet være viktig for å kunne oppklare språklige problemer i undervisningssituasjonen og også være en måte å anerkjenne elevenes språklige og kulturelle identitet på. Skolene bør også sikre at minori-tetsspråklige elever med begrensete norskferdigheter i størst mulig grad deltar i samvær med majoritetsspråklige elever. Bare på denne måten er det mulig å gjøre seg språklige erfaringer, som komplementerer det som er mulig å få til gjennom interaksjonen mellom lærer og elev i klasserommet.