Sluttrapport
Jakten på kvalitetsindikatorene
I hvilken grad fungerer nasjonale prøver, karakterdata, GSI-data og resultater fra Elevundersøkelsen som indikatorer på kvalitet i skolen?
Hva forteller tallene?
De nasjonale prøvene og karakterdata er de beste målene på elevenes prestasjoner. Karakterdata fanger også opp i hvilken grad elever realiserer «myke» målsettinger, som for eksempel opplevelse av mestring av ferdigheter. GSI-data kan, i motsetning til nasjonale prøver og karakterer, ikke kobles til enkeltelever og er derfor lite egnet som indikator på kvalitet. Det samme gjelder for resultatene fra elevundersøkelsen.
Hva har betydning for elevers prestasjoner?
Sluttrapporten bekrefter funn fra annen forskning som viser at kjennetegn ved elevene, som kjønn, sosial bakgrunn og minoritetsbakgrunn, har større betydning for skoleprestasjoner enn kjennetegn ved skolene og skolenes ressurser.
Sammensetningen av elever på skolen ser ut til å påvirke prestasjonene til enkeltelever
Det er for eksempel en fordel for prestasjonsutviklingen til alle elevgrupper, unntatt minoritetselever, å gå på en skole hvor mange av elevene har høyt utdannede foreldre. NIFU mener derfor at skolens elevsammensetning kan sees som en form for ressursindikator. Den er en del av skolens kontekst som trolig langt på vei definerer skolens prioriteringer, handlingsrom og utfordringer.
Skolen synes i liten grad å lykkes med å redusere sosiale forskjeller
Selv om sosiale forskjeller viser antydninger til å øke gjennom skoleløpet er det usikkert om disse forskjellene ville vært mindre uten skolens innsats.
Sammenheng mellom undervisningsform og elevprestasjoner
Lærerstyrt undervisning henger sammen med bedre skoleprestasjoner generelt, mens elever med innvandrerbakgrunn har bedre utbytte av elevaktiv undervisning.
Skolens læringsmiljø henger sammen med elevenes prestasjon
Godt læringsmiljø henger sammen med bedre prestasjoner for alle elevgrupper. Utbyttet av et godt læringsmiljø viser seg å være spesielt positivt for elever med innvandrerbakgrunn.
Høyt omfang av vurdering negativt for elevenes prestasjonsnivå
Analysene viser negative sammenhenger mellom et høyt omfang av evaluering og elevenes prestasjonsnivå. Evaluering i seg selv synes ikke å føre til økte prestasjoner, den må følges opp i etterkant gjennom tilbakemeldinger til eleven og justering av undervisningsopplegget for at den skal ha effekt.
Betydning av skoleressurser
Antallet PCer per elev og antall undervisningstimer henger positivt sammen med prestasjoner.
Stor variasjon mellom skoletime
Casestudien avdekker stor variasjon i hvordan ulike timer utspiller seg på tvers av skoler, elevgrupper, fag og lærer. I tillegg er det variasjon mellom ulike timer med samme klasse, samme lærer og i samme fag. Likevel er det noen kjennetegn ved timene som forskerne trekker frem.
Timene som både begynte og sluttet med henvisning til læringsmål fremfor aktiviteter hadde alle et sterkt og vedvarende fokus på elevenes læringsarbeid. Få lærere gjennomgikk leksene som del av undervisningen, og følgelig ble ikke denne muligheten til å veilede elevene i hva de har fått til, og hva de kan gjøre bedre, utnyttet.
Rapportserie: «Ressurser og resultater i grunnopplæringen»
Dette er NIFUs sluttrapport for prosjektet. Rapporten tar for seg funn fra seks tidligere publiserte delrapporter.
Se også de foregående rapportene:
- Delrapport 1: Ressurser og læringsresultater
- Delrapport 2: Godt læringsmiljø gir gode skoleresultater
- Delrapport 3: Kjønn og bakgrunn viktig for prestasjonsutvikling
- Delrapport 4: Tre spørsmål om undervisningspraksis og læringsmiljø
- Delrapport 5: Hva kjennetegner gode barneskoler?
- Delrapport 6: Den gode timen: En kvalitativ studie av undervisning og læringsarbeid