Kunnskapsløftet – fra ord til handling – evaluering av program for skoleutvikling

Satsingen har gitt støtte til prosjekter som styrker skolenes evne til å vurdere egne resultater og gjennomføre helhetlige endringer i tråd med målene i Kunnskapsløftet.

Evalueringen viser at de fleste caseskolene har økt sin evne til å drive forbedringsarbeid i skoleorganisasjonen. De har også bedret evnen til systematisk vurdering av skolens praksis. Ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen som er utviklet i programmet, spiller en vesentlig rolle.

Det enkelte prosjekt har hatt en varighet på to og et halvt år. Forskerne peker på at endring av undervisningspraksis og arbeidet i klasserommet trenger lengre tid for å lykkes.

Evalueringen finner at støtten til skolene primært har vært rettet mot skolenes evne til å drive forbedringsarbeid i skolen som organisasjon og at dette arbeidet i mindre grad har påvirket læringsarbeidet som skjer i det enkelte klasserom.

Det stilles spørsmål ved om det burde vært stilt sterkere krav til å rette oppmerksomheten mot selve undervisningen. Samtidig viser forskerne at det kan være flere grunner til å rette oppmerksomheten til arenaer utenfor klasserommet. Det vil oftest være mer konfliktfylt å skulle forandre kjernevirksomheten enn aktiviteter i randsonen.

Enkelte prosjekt har vært preget av top-down styring i implementeringsfasen. Initiativ til deltagelse har vært opplevd som krav utenfra og det har derfor tatt tid å forankre prosjektet internt.

Evalueringen stiller også spørsmål ved trekantsamarbeidet mellom skole, eksternt kompetansemiljø og skoleeier med den sterke vektleggingen av den eksterne kompetansen og skoleeiernivåets betydning. Forskerne mener disse to samarbeidspartene kan ha vært tillagt en for stor betydning i forhold til at de ikke er delaktige i det daglige arbeidet på skolenivå.