Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk

Geografiske forskjeller

Forskerne peker på kulturelle utfordringer knyttet til opplæring på og i samisk. I miljøer der samisk språk står sterkt, vil også samisk kultur, samiske håndverkstradisjoner og samisk samfunnsliv for øvrig stå sterkt.
Elever som bor utenfor de samiske kjerneområdene vil ikke få den samme støtten fra miljøet utenfor skolen når det gjelder samisk språk og kultur som elever innenfor.

Krevende språkopplæring

Samiske elever har flere timer i året enn andre elever. Forskerne stiller derfor spørsmål om hvordan opplæringen kan organiseres uten at det krever for stor ekstrainnsats og tid fra de samiske elevenes side. På yrkesfaglige utdanningsprogram er det lange skoledager og vanskelig å få avsatt tid til opplæring i samisk.

For enkeltelever som bor utenfor forvaltningsområdene, kan opplæringen foregå som fjernundervisning. Det varierer hvordan elevens hjemmeskole følger opp fjernundervisningen. Ofte blir eleven overlatt til seg selv, mens på andre skoler får eleven med seg en assistent. Fjernundervisningen foregår ofte i timer som skulle vært brukt til andre fag som musikk og kroppsøving.

Mangel på lærere og læremidler

Mange skoler har problemer med å rekruttere lærere som både har pedagogisk, faglig og samiskspråklig kompetanse. Skoler med kun én samisklærer er sårbare. Det er stor mangel på formelt kvalifiserte lærere, særlig i sørsamisk og lulesamiske språk.

Tilgangen på samiske læremidler er mangelfull og det øker belastningen på lærere som må produsere læringsressurser selv.

Få endringer med Kunnskapsløftet så langt

Forskerne finner ikke at reformperspektivet i Kunnskapsløftet er særlig vektlagt, og de ser så langt få endringer i opplæringen før og etter innføringen av Kunnskapsløftet samisk. Forskerne konkluderer med at en skole som har dårligere ytre rammer, og heller ikke får likeverdige innsatsfaktorer, vanskelig kan gi en likeverdig skole for alle elevene.