Delrapport 1

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk

Dette er første delrapport i forskningsprosjektet som skal analysere om Læreplanverket for Kunnskapsløftet-Samisk (LK06-S) bidrar til en mer likeverdig skole og opplæring for de samiske folkegruppene i Norge.

Nordlandsforskning og Høgskolen i Finnmark gjennomfører i samarbeid med Norut Alta og Norut Tromsø prosjektet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Forskerne peker i denne rapporten på de store utfordringene ved at LK06-S skal implementeres overfor både nord-, lule-, og sørsamisk, som er svært ulike språkgrupper.

Denne rapporten er basert på dokumentanalyser av læreplanverket LK06-S og sentrale dokumenter fra Sametinget, fylkesmenn og skoleeiere. I tillegg presenterer rapporten resultater fra intervjuer med Sametinget, fylkesmenn og skoleeiere.

Rapporten innledes med en bred historisk gjennomgang av norsk skolepolitikk overfor de samiske folkegruppene fra 1700-tallet og frem til i dag.

Grunnskolen fikk for første gang samiske læreplaner i 1997. I Kunnskapsløftet ble det utviklet samiske læreplaner både for grunnskolen og videregående opplæring. Med unntak av fagene samisk og duodji er de fleste læreplanene i fellesfagene i LK06 og LK06-S svært like og til dels sammenfallende.

Sametinget har sammen med fylkesmennene og skoleeiere et ansvar for å implementere LK06-S.  Som ledd i implementeringen, har Sametinget tilbudt alle kommuner innenfor samisk språkområde informasjonsmøter om det samiske læreplanverket. Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland og Sametinget har utarbeidet en brosjyre som orienterer om rettigheter til samisk opplæring og om tilskuddsordninger til timer i samisk.

Rapporten viser at den samiske befolkningen i Finnmark kjenner godt til elevenes rettigheter om opplæring på og i samisk. Jo lenger sør en kommer, jo dårligere er kunnskapen om disse rettighetene og desto større behov for informasjon. Fylkesmannen i Finnmark som har ansvaret for informasjon til kommuner i Sør-Norge, bruker mye tid på å veilede om skoleeiers forpliktelser i forhold til samiske elever. Sametinget har påpekt at det er behov for mer systematisk tilsyn med samiskundervisningen fra fylkesmennenes side.

Informantene som er intervjuet, fremhever at problemer rundt implementeringen av LK06-S til dels skyldes at læreplanene var forsinket. Dessuten kom etterutdanningstilbudet i de samiske læreplanene sent i gang. Det blir også pekt på manglende læremidler og ressurser for samiske elever.

Forskerne mener det er for tidlig å si om reformen vil fungere i praksis. De mener at utfordringene knyttet til implementeringen av reformen synes å være større i områdene utenfor det samiske språkområdet enn i det samiske språkområdet.

Rapportserie