Nasjonale prøver 2013 - fagmiljøenes analyse av prøvene

Den ordinære prøven på femte trinn består av tre versjoner. Oppgavene er de samme, men rekkefølgen på de ti første og de ti siste oppgavene er forskjellig. Analyserapporten tar kun utgangspunkt i versjon 1 av hovedprøven.

Regning 5. trinn

Nasjonale prøver i regning er ikke en prøve i faget matematikk, men i regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Prøven er forankret i kompetansemål for fag etter 4. trinn der grunnleggende ferdigheter i regning er integrert. Den tar for seg områdene tall, måling og statistikk.

• Det var 17 926 elever som gjennomførte hovedprøven..
• Versjon 4 er en ankerprøve for å måle utvikling over tid. I den er 25 av oppgavene lik oppgavene i versjon 1, 2 og 3. De resterende 20 oppgavene er de samme som i 2012 og skal være like hvert år. Det var et tilfeldig utvalg på 3 408 elever som besvarte ankerprøven av totalt 56 481 elever som avla prøven i regning på 5. trinn.
• Prøven på 5. trinn består av 45 oppgaver og prøvetiden er på 90 minutter. Hver av oppgavene er prøvd ut tre ganger på til sammen ca. 1000 elever før gjennomføringen. 
• 27 av oppgavene er flervalgsoppgaver, mens 18 er åpne oppgaver. 20 av oppgavene omhandler området tall, 18 omhandler måling, mens 7 omhandler statistikk.
• Oppgavene i prøven omhandler kompetansemål i: matematikk, norsk, naturfag, samfunnsfag, mat og helse, kroppsøving, kunst og håndverk, og religion, livssyn og etikk.
• P-verdien for hele prøven er 56,4. Det er området tall som har høyest gjennomsnittlig p-verdi: 62,8. For måling- og statistikkoppgavene er løsningsprosenten henholdsvis 50,7 og 52,4.
• Prøven har høy reliabilitet: Chronbachs Alpha er 0,91.
• Alle oppgavene diskriminer godt.
• Guttene gjør det litt bedre enn jentene, men effekten av kjønn er liten. P-verdien for jenter på hele prøven er 54,8, mens p-verdien for gutter på hele prøven er 57,9.
• I gjennomsnitt er 1,3 prosent av oppgavene i prøven ubesvart. Det er en tendens til at andelen ubesvarte oppgaver øker mot slutten av prøven og er høyere for åpne oppgaver.

Regning 8. og 9. trinn

Nasjonale prøver i regning er ikke en prøve i faget matematikk, men i regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Prøven er forankret i kompetansemål for fag etter 7. trinn der grunnleggende ferdigheter i regning er integrert. Den tar for seg områdene tall, måling og statistikk.

• Det var 18 981 elever på 8. trinn og 19 805 elever på 9. trinn som gjennomførte hovedprøven.
• Versjon 4 er en ankerprøve for å måle utvikling over tid. I den er 38 av oppgavene lik oppgavene i versjon 1, 2 og 3. De resterende 20 oppgavene er de samme som i 2012 og skal være like hvert år. Det var et tilfeldig utvalg på 3 494 elever som besvarte ankerprøven av totalt 59 816 elever som avla prøven i regning på 8. trinn. 9. trinn avlegger ikke ankerprøven for å måle trend.
• Prøven på 8. trinn består av 58 oppgaver og prøvetiden er på 90 minutter. Hver av oppgavene er pilotert på omtrent 1000 elever før gjennomføringen.
• 32 av oppgavene er flervalgsoppgaver, mens 26 er åpne oppgaver. 22 av oppgavene omhandler området tall, 22 omhandler måling, mens 14 omhandler statistikk.
• Mange av oppgavene er relevante for flere fag. Oppgavene på 8. og 9. trinnsprøven kan knyttes til følgende fag: matematikk, norsk, naturfag, samfunnsfag, mat og helse, kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, engelsk og religion, livssyn og etikk.
• P-verdien for hele prøven på 8. trinn er 51,0. P-verdien for hele prøven på 9. trinn er 56,8.
• Det er området tall som har høyest gjennomsnittlig løsningsprosent på denne prøven: 54,6 (60,4 på 9. trinn). Måling har den laveste løsningsprosenten: 46,6 (52,3 på 9. trinn). Vi ser at tendensen er den samme for 9. som for 8. trinn, men at elevene på 9. trinn i gjennomsnitt har løst flere oppgaver riktig enn elevene på 8. trinn.
• Prøven har god reliabilitet: Cronbachs Alpha er 0,93 på 8. trinn og 0,93 på 9. trinn.
• 56 av de 58 oppgavene diskriminerer godt (D > 0,30). De to andre har diskriminering på 0,27 til 0,29. På 9. trinn har én av dem D < 0,30 (0,23). Oppgaven har svært høy p-verdi.
• P-verdien for jenter på 8. trinn er 49,3, mens p-verdien for gutter på 8. trinn er 52,7.
• Guttene gjorde det bedre enn jentene på prøven som helhet. Effekten av kjønn er allikevel liten. Pverdien for jenter på 9. trinn er 55,1, mens p-verdien for gutter på er 58,4.
• I gjennomsnitt er det 5,8 prosent ubesvarte oppgaver for 8. trinn og 5,3 prosent ubesvarte for 9.trinn. Det er en tendens til at andelen ubesvarte oppgaver øker mot slutten av prøven og er høyere for åpne oppgaver.