Prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftet

• Har Kunnskapsløftet ført til større eller mindre sosiale forskjeller i læringsutbytte?
• Har kjønn, minoritetsbakgrunn og foreldrenes bakgrunn betydning for hvordan elevene har utviklet seg prestasjonsmessig gjennom ungdomsskolen?
• Er det spesielle kjennetegn ved skoler hvor ulike elevgrupper har forskjeller i prestasjonsutvikling?

Økt betydning av foreldrenes utdanning

Nova finner at karakterforskjeller mellom elever med ulikt kjønn, minoritetsstatus eller utdanningsnivå hos foreldrene ikke har blitt mindre i Kunnskapsløftets første år. Foreldrenes utdanningsnivå har størst betydning for elevenes karakterer og dette forsterker seg gjennom ungdomsskolen. Karakterforskjeller mellom gutter og jenter og mellom majoritets og minoritetselever har vært stabile.

Prestasjonsforskjeller mellom elever med høyt og lavt utdannede foreldre øker gjennom ungdomstrinnet. Analysene tyder på at jenter har større framgang enn gutter, men det er usikkert hvor store disse forskjellene er. Prestasjonsutviklingen for minoritets- og majoritetselevene er derimot forholdsvis like når de tar hensyn til at minoritetselever har foreldre med lavere utdanning enn majoritetselever. Forskerne finner stor variasjon mellom skoler på dette feltet.

Effektive skoler er ”effektive” for alle elevgrupper

På skoler der elevene har faglig fremgang gjelder dette for alle elevgrupper uavhengig av kjønn, foreldrenes utdanning og minoritetsstatus. Skoler som oppnår gode resultater for elevene sine, trekker opp resultatene for alle elevgruppene.

Læringsmiljøets betydning for elevenes prestasjonsutvikling

NOVA konkluderer med at kjønn, minoritetsstatus og foreldrenes utdanningsbakgrunn har mindre å si for elevers prestasjonsutvikling på skoler hvor elevene har en positiv opplevelse av læringsmiljøet sitt, enn på skoler der elevene rapporterer om dårlig læringsmiljø. Skolestørrelse og skoleressurser har begrenset betydning for å kompensere for prestasjonsforskjeller.