Samiske elever savner læremidler og lærere

Dette er en av konklusjonene fra Nordlandsforskning som har evaluert innføringen av det samiske læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Lite endring med Kunnskapsløftet Samisk

Læreplanverket for de samiske elevene (LK06-S) inneholder for første gang gjennomgående samiske læreplaner for hele grunnopplæringen samtidig som den individuelle retten til opplæring i samisk er styrket i Opplæringsloven. Reformen skulle dermed sikre god opplæring i og på samisk. Forskerne finner at skolene har hatt problemer med å innføre sentrale elementer i reformen. Det samiske læreplanverket (LK06-S) kom senere og har hatt kortere tid til å virke, skolene har også fått varierende oppfølging og støtte fra skoleeier og staten.

Skolene mangler samiske læremidler

På grunn av mangel på fagfolk og utfordringer med ulike samiske språkgrupper kom de samiske læremidlene også for sent. Lærerne er positive til mange av intensjonene med reformen, men mener mangelen på læremidler gjør det vanskelig å innføre de nye læreplanene. Mange lærere er alene om arbeidet med samiskfaget og de må i stor grad utvikle sine egne læremidler. Det er lite rom for felles lokalt læreplanarbeid.

Vanskelig å få tak i lærere med samisk kompetanse

Skolene har problemer med å rekruttere lærere som kan undervise både i og på samisk. Lærersituasjonen er sårbar og det er ofte umulig å skaffe kompetente vikarer ved fravær. Forskerne etterlyser tiltak for å styrke rekrutteringen av lærere med samisk kompetanse.

Viktig med god språkstøtte i nærmiljøet

Elever innenfor de samiskspråklige områdene får bedre språkstøtte i nærmiljøet og har langt bedre forutsetninger for å lære samisk enn elever som bor utenfor samiske områder. Forskerne dokumenterer imidlertid at selv i områder hvor samiske språk står solid er skolen sterkt preget av det norske språket. De sør- og lulesamiske elevene og nordsamiske elevene utenfor det nordsamiske kjerneområdet får minst språkstøtte fra nærmiljøet.