Sosiale forskjeller og læringsutbytte

Rapporten undersøker om foreldres utdanning, kjønn og minoritetsstatus har like stor betydning for elevers karakterer på alle skoler, med tanke på hvilket potensial skoler har for å utjevne eller redusere sosiale forskjeller.

Rapporten bygger på statistiske analyser av karakterdata på 10. årstrinn og resultater fra Elevundersøkelsen fra 2005 og 2006. Rapporten berører dermed forhold som bare har utgangspunkt i Reform 97, og ikke i Kunnskapsløftet.

Rapporten er en første delrapport og kommer derfor med få klare funn. Den diskuterer sammenhenger mellom elevers kjønn, minoritetsstatus, foreldrenes utdanningsbakgrunn og elevenes læringsutbytte.

Rapporten undersøker om skoler med sterk læringskultur i mindre grad har forskjeller mellom elevgrupper. Læringskultur er målt gjennom skolebidragsindikatorer (dvs. karakterer til standpunkt og eksamen som er justert i forhold til skolens elevsammensetning), og gjennom skolens resultater på Elevundersøkelsen.

Funn i rapporten viser at det er begrenset variasjon mellom skolene når det gjelder sammenhengen mellom foreldrenes utdanning og elevenes karakterer. Likevel vises det til en en viss sammenheng mellom en sterkt forankret læringskultur ved skolene og i hvilken grad skolene ser ut til å ”justere for” elevenes bakgrunn.

Hovedbildet er at prestasjonsforskjeller mellom skoler som er dokumentert på landsbasis gjenfinnes på den enkelte skole, men at det også finnes skoler som tydelig avviker fra hovedmønsteret.
 
Videre i prosjektet vil NOVA rette oppmerksomheten mot skoler som skiller seg ut, og der prestasjonsgapene er enten spesielt store eller spesielt små.

NOVA er nå i ferd med å gjennomføre casestudier av seks utvalgte skoler, med den hensikt å få mer skolenære data, ved blant annet å studere hvordan pedagogisk praksis, organisering, ledelse og kontekstuelle forhold henger sammen med ulike elevgruppers læringsresultater.