Stor oppslutning om vurdering

Internasjonal forskning viser at god vurdering gir bedre læringsutbytte for elevene. Derfor har Utdanningsdirektoratet satt i gang et forskningsprosjekt på hvordan individuell vurdering foregår i grunn- og videregående skole.

NTNU har i samarbeid med SINTEF levert den første av tre rapporter om hvordan vurdering stimulerer til læring og hva som kjennetegner ulik klasseromspraksis når vurdering brukes som redskap for læring.

Rapporten undersøker hvordan vurderingsbegrepet tolkes og forstås av skoleeiere, skoleledere og lærere. Hvordan oppfatter og fortolker de politiske føringene og intensjonene om vurdering og hvordan vurderer lærerne sin egen vurderingspraksis?

Lærerne er positive til nasjonale føringer om vurdering

Et hovedfunn i rapporten er at lærerne er positive til de nasjonale føringene om vurdering. Om lag 70 prosent av lærerne sier at de har god kjennskap til innholdet i vurderingsforskriften. De fleste mener også at de har god forståelse av forholdet mellom underveis og sluttvurdering. Lærere som har deltatt i satsingen «vurdering for læring» er noe mer enige i at forskriften om underveisvurdering har bidratt til at de har endret egen vurderingspraksis enn lærere som ikke har deltatt.

Mål og kriterier virker motiverende for læring

Undersøkelsen viser at lærerne er opptatt av å lage tydelige mål og kriterier i forkant av undervisningen. To tredjedeler av lærerne svarer at de i stor grad setter tydelige mål for elevenes læring, mens den resterende tredjedelen svarer at de i noen grad gjør dette. Lærerne bruker tid på å definere mål i forkant av undervisningstimene, fordi de mener at elevene blir motivert av å vite hva de skal måles i.

Viktig med elevmedvirkning i vurderingsarbeidet

Undersøkelsen viser at lærerne anser det er viktig å involvere elevene i vurderingsarbeidet. Et klart flertall oppgir at elevene er involvert i å vurdere eget arbeid og egen faglige utvikling. Samtidig er tyder resultatene på at medelevvurdering er i lite benyttet.

Kroppsøvingslærere savner nasjonale føringer for vurdering

Det er lite forskjeller i vurderingspraksis mellom ulike fag. Unntaket er kroppsøvingsfaget hvor lærerne i noe mindre grad opplever at underveisvurdering er en integrert del av deres undervisning. Kroppsøvingslærerne opplever at de i mindre grad setter tydelige mål for elevenes læring og at de i mindre grad benytter vurderingsresultater for å tilpasse egen undervisning. Kroppsøvingsfaget utmerker seg også med å være det faget der flest lærere etterlyser nasjonale føringer for vurderingen.

Lærerne opplever skolens vurderingskultur som god

Resultatene viser at lærerne er positive til skolens vurderingskultur. Totalt er 85 prosent av lærerne ”i stor grad” eller ”i noen grad” enige i at lærerkollegiet ofte har samtaler om vurdering. Om lag like mange er enige at lærerne ved skolen jobber sammen om å skape gode vurderingspraksiser. Samtidig er lærerne noe mindre enige i påstanden om at skolen bruker vurderingsresultater systematisk for å utvikle vurderingspraksisen, og 17 prosent svarer at dette i liten grad gjøres ved deres skole.