Tilbudsstruktur og gjennomføring i videregående opplæring

Forskningsprosjektet er en del av evalueringen av Kunnskapsløftet, som gjennomføres i tidsrommet 2006–2011.

Analysene bygger på ulike typer registerdata, blant annet om karakterer fra grunnskolen, søkning og inntak til videregående opplæring.

Rapporten beskriver de strukturelle endringene i videregående opplæring som en forenkling av tilbudsstrukturen gjennom reduksjon i antall utdanningsprogram og programområder eller kurs.

Implementeringen av den nye strukturen vurderes som vellykket, på grunnlag av at fylkene har fått de nye programmene og kursene på plass uten store
problemer. Effekten av en ny struktur vurderes i hovedsak som nøytral, i og med at det ikke er endringer av betydning når det gjelder søkemønster og
gjennomføring. Endringene som har funnet sted må sees som mer
langvarige trender, og det er for tidlig å si om de kan knyttes til reformen.

Det vises til noen effekter av strukturendringene. Overføringen av tilbudet tegning, form og farge til utdanningsprogrammet studiespesialisering med formgivning har ført til en halvering av elevtallet. Dette vurderes som en ikke intendert konsekvens av endringene. Innføring av språkfag som egen fordypning innenfor studiespesialisering vurderes heller ikke som et hensiktsmessig grep, ettersom søkningen ble svært lav. Fra høsten 2007 ble tilbudsstrukturen endret slik at språkfag ikke lenger er et eget programområde, men inngår i programområdet språk, samfunnsfag og økonomi.

Det har vært en generell tendens til økt søkning til de studieforberedende tilbudene i årene like før og etter innføringen av Kunnskapskløftet. Denne trenden er særlig tydelig på Østlandet. Andelen som søkte yrkesfag blant avgangselevene fra grunnskolen sank fra 54,4 prosent i 2004 til 47,8 prosent i 2006, for så å øke igjen til 48,8 i 2007.

Andelen elever som får oppfylt førsteønsket sitt, både i forhold til kurs og skole ved førsteinntaket, er omtrent den samme før og etter innføringen av Kunnskapsløftet. Imidlertid har andelen som får innfridd kursønsket, men ikke skoleønsket, økt noe fra 2005 til 2007.

Analysene viser at 8 prosent av elevkullene som starter i videregående opplæring ikke har oppnådd karakteren 2 eller bedre i alle fag fra grunnskolen og at progresjon og gjennomføring har stor grad av sammenheng med elevens karakterer fra grunnskolen. En større andel av denne elevgruppen begynner i yrkesfaglige utdanningsprogram enn i studieforberedende. NIFU STEP hevder at en av de viktigste hindringene for å nå målet om økt gjennomføring og kompetanseoppnåelse er at en betydelig andel av elevene har svært svake faglige forutsetninger og trolig ikke vil kunne nå målet om yrkes- eller studiekompetanse.