Vurdering under Kunnskapsløftet

Positive til underveisvurdering

Forskerne viser at begrepet underveisvurdering har blitt konkretisert og at både lærere og foreldre har fått større klarhet i hva underveisvurdering skal være. Lærerne opplever denne endringen som positiv.

Rapporten bygger på intervjuer med lærere i norsk, naturfag og samfunnsfag fra barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående opplæring.

Tydeligere vurderingspraksis

Over tre fjerdedeler av lærerne i utvalget har endret vurderingspraksis etter at kunnskapsløftet ble satt igang. Den viktigste endringen er det forskerne kaller økt formalisering av vurderingsarbeidet. Med økt formalisering mener forskerne at lærerne er tydeligere i måten de tenker og praktiserer vurdering på. De kommuniserer mål og vurderingskriterier og gir elevene faglige tilbakemeldinger og informasjon om hvordan de kan forbedre sin kompetanse. Med økt formalisering mener forskerne også at vurderingsarbeidet blir mer dokumentert.

Etterlyser kompetanse og tid

Lærerne er jevnt over fornøyd med at vurdering er satt på dagsorden, både som landsomfattende prosjekter og som satsingsområde på egen skole. Flere lærere etterlyser mer kompetanse på vurderingsfeltet, og de mener at mangelen på tid er den største begrensningen for å gjennomføre et grundig vurderingsarbeid.

Fortsatt utfordringer

Forskerne finner at lærerne i liten grad sjekker ut elevenes forståelse av kunnskaper. Lærerne legger vekt på hva som skal gjøres og hva som er riktig svar. Vurderingsinformasjonen som lærerne samler inn, gjennom for eksempel prøver, har liten innvirkning på den videre planleggingen av læringsarbeidet.

Delte meninger om vurderingsforskriften

Halvparten av lærerne i utvalget er positive til endringene i vurderingsbestemmelsene i forskrift til opplæringsloven. Lærerne er mest positive til bestemmelsene om underveisvurdering og mest negative til bestemmelsene om dokumentering og sluttvurdering. Over halvparten av lærerne uttrykker frustrasjon over hvordan de skal sette standpunktkarakter og hva som skal ligge til grunn for vurderingen.

Mange lærere tolker forskriften slik at det er store krav til å dokumentere vurderingene de gjør, og det har ikke skjedd noen endring fra 2008 til 2010 når det gjelder dette.

Bruk av IKT og læringsplattformer ser ut til å ha lettet arbeidet med vurdering og dokumentering betydelig for de lærerne som benytter slike verktøy.

Positive til elevmedvirkning

De fleste lærerne i utvalget er positive til elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. Samtidig forteller rundt halvparten av lærerne i utvalget at kravene om elevmedvirkning er vanskelige å gjennomføre i praksis. Hovedvekten hos de lærerne som praktiserer elevmedvirkning i vurderingsarbeidet, ligger på elevenes egenvurdering. Forskerne finner lite fokus på elevmedvirkning i form av utvikling av kriterier eller valg av vurderingsmåter.