Erfaringer fra nasjonal satsing på vurdering for læring (2010-2018)

Funn fra bl.a. elevundersøkelsen, skoleeierrapportene og fra felles nasjonalt tilsyn (FNT) i 2014-2017 og i 2018-2021,¹ viser at det fortsatt er behov for å ha oppmerksomhet på læringsfremmende vurderingspraksis fremover.

Kort oppsummert er det spesielt seks områder som peker seg ut som utfordrende, og som vi ser det som viktig å styrke innsatsen mot fremover:

• å involvere elever og lærlinger i læringsarbeidet
• å praktisere vurdering for læring i tråd med den grunnleggende idéen som ligger bak
• å koble det systematiske arbeidet med vurdering for læring til arbeidet med læreplaner, spesielt å planlegge for læring
• å utvikle kvaliteten på det vurderingsfaglige språket
• å styrke sammenhengen mellom og kvaliteten på underveis- og standpunktvurdering
• å styrke vurderingskompetanse og forståelse av vurdering for læring hos andre aktører utenfor skole/lærebedrift som kan støtte skolenes arbeid

En erfaring fra satsingen er at det er krevende å formidle ideene som ligger til grunn for vurdering for læring og omsette dem til god praksis. Det er derfor en generell fare for at vurderingspraksis forenkles og reduseres til et sett av innøvde prosedyrer og mekaniske teknikker uten at dette bidrar til reflektert praksis og læring. For å motvirke en snever, instrumentell forståelse er det avgjørende at både lærere/instruktører, skoleledere, foresatte og elever/lærlinger har en klar forståelse for hva som er formålet med endringer i vurderingspraksis.

Det er viktig å kontinuerlig løfte opp, minne om og jobbe mot en vurderingspraksis som er i tråd med kjernen i vurdering for læring – elevens og lærlingens læring, og at dette ivaretas utvikling av støtteressurser og kompetansetiltak på alle nivå i utdanningssystemet.

Ny Overordnet del av læreplanverket understreker betydningen av en læringsfremmende vurderingspraksis. En viktig intensjon i oppfølgingen av intensjonene i Meld. St. 28 (2015-2016) er at læreplanene skal legge til rette for dybdelæring. Elevens og lærlingens aktive rolle i læringsprosessen er en kjerne i dybdelæringsbegrepet. Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltagelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang. Dette henger nøye sammen med prinsippene fra vurdering for læring.

Når skolene/lærebedriftene skal jobbe med at elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære, forstå og se sammenheng i lærestoffet, reflektere over egen forståelse og læreprosess, er prinsippene i vurdering for læring en verdifull inngang, sammen med andre læringsprinsipper som kan fremme dybdelæring. Vurdering er et sterkt virkemiddel, og dersom lærerne/instruktørene f.eks. etterspør gjengivelse av faktakunnskap framfor forståelse av sammenhenger eller at elevene opplever gjentakende negative mestringsopplevelser, kan praksisen bidra til å «kortslutte» dybdelæringen. Et fortsatt fokus på videreutvikle vurderingspraksis, og gode læringsprosesser, blir derfor et av premissene for å realisere intensjonene i fagfornyelsen.

I fagfornyelsen skal læreplanene for fag, annet regelverk og støtteressurser i enda større grad enn i dag bidra til å støtte opp om en læringsfremmende og rettferdig vurderingspraksis.  De nye læreplanene skal ha fagspesifikke omtaler av vurdering som skal støtte underveis- og sluttvurderingen, og bl.a. synliggjøre hvordan underveisvurderingen skal være læringsfremmende. I tillegg skal det utvikles kjennetegn på måloppnåelse på trinn med kompetansemål i grunnskolen og gjennomgående fag i videregående opplæring som skal. Andre støtteressurser kan også bidra til å videreutvikle vurderingspraksisen i grunnopplæringen.

Denne rapporten og annen dokumentasjon viser at mye har skjedd på vurderingsfeltet og med praksis i den perioden satsingen har pågått. For å fortsette det gode utviklingsarbeidet, må alle aktører i utdanningssystemet som jobber for elever og lærlingers læring, vektlegge sammenhenger mellom læreplaner, læring og vurdering. Å skape en rød tråd i utviklingsarbeidet og bygge videre på erfaringer, nettverk og kompetanse lokalt, og utvikle ny kunnskap i møte mellom praksis, forskning og policy, er avgjørende framover.