Evaluering av kompetanse for inkluderende barnehage- og skolemiljø

Hovedfunn

• Deltakerne opplever å ha stor nyttverdi av tilbudene, og de har gjort både kollegiale og individuelle endringer i egen praksis.
• Det er avgjørende med lokalt eierskap for å få til kompetanseutvikling.
• Kommuner betrakter de de ulike tiltakene og ordningene mer som supplerende, enn konkurrerende 

Deltagerne opplever at tilbudene er nyttige

I alle de tre kompetansetilbudene er deltakere overordnet svært fornøyde med innholdet.Tilbudene oppleves å være på tilpasset nivå, de er lærerike og ikke for teoretiske. Barnehagedeltakerne er gjennomgående mer fornøyde enn skoledeltakerne. Dette kan handle om at barnehagen ser sin rolle som mer forebyggende, og at skolene har et større press for å håndtere enkeltsaker.

Åtte av ti deltakere mente at de hadde endret praksis etter deltakelse på ett av tilbudene. Det er likevel betydelig forskjell mellom deltakerne i de ulike tilbudene når det gjaldt enkelte temaer. Deltakere fra alle kompetansetilbudene gir uttrykk for at de ser mobbing som en del av det psykososiale miljøet, og dette er i tråd med nyere kompetanse på feltet.

Avgjørende med lokalt eierskap

I delrapporten ble det påpekt at deltakerne var svært fornøyde med innholdet i tilbudene, men at når det var topptung deltakelse, nådde ikke kunnskapen helt fram til alle ansatte. Innholdet kunne også bli for generelt. For at at kompetansen skal oppleves som nyttig, må den kunne tilpasses de lokale forholdene og brukes i praksis.

Høy grad av eierskap til kompetansen gitt i tilbudene, sikrer lokal tilpasning. For å oppnå dette må deltakerne både tro på kompetanseutviklingen og oppleve denne som relevant. Det å ha et tilstrekkelig antall som deltar fra hver barnehage eller skole og at innholdet er tilpasset deltakerne, er sentralt. Videre er det viktig at ledere oversetter kunnskap fra generelle retningslinjer til lokal praksis. Dette mener forskernene er avgjørende for at kunnskapen skal tas i bruk.

Tiltakene er mer supplerende, enn konkurrerende  

Tilbudene i Inkluderende barnehage og skolemiljø kan oppfattes som konkurrerende, men de er tematisk supplerende. Utfordringen er ikke tilbudet, men måten det brukes på.

Tilbudene bygger på en annen logikk enn desentralisert- og regional ordning, men må administrativt samordnes lokalt. Dette krever ulike innsatser av fylkesmannsembetene, av barnehage- og skoleeiere og av barnehagemyndighetene. Det kan være krevende å samordne tiltak som har samme målsetting, men som er ulikt sammensatt.