Evaluering av ny kompetansemodell – desentraliserte ordninger for skole og yrkesfag samt oppfølgingsordningen

Hovedfunn

• Samlet sett er de foreløpige tilbakemeldingene positive. 
• Desentralisert kompetanseutvikling har kommet lengst i skolene.
• Sammenslåing av fylkeskommuner og koronapandemien har ført til utfordringer for desentralisert ordning for yrkesfag. 

Ny kompetansemodell

Rapporten analyserer foreløpige data fra statsforvaltere, fylkeskommuner og UH-miljøer. Ordningene ble innført på ulike tidspunkt i perioden 2017—2020, men datamaterialet indikerer likevel noen utfordringer, både sektorspesifikke og på tvers. Samlet sett er de foreløpige tilbakemeldingene likevel positive.

Desentralisert kompetansemodell for grunnskolen

Desentralisert kompetanseutvikling har kommet lengst i skolene, og implementeringen av viktige virkemidler har lykkes i den forstand at alle embetene har etablert samarbeidsfora med relevante aktører som møtes jevnlig. De fleste ordningene har blitt implementert på kommunenivå og i enkelte tematiske nettverk.

Desentralisert kompetansemodell for yrkesfag

Desentralisert ordning for yrkesfag ble innført i 2019. Resultatene så langt påvirkes i stor grad av sammenslåinger av fylkeskommuner og koronaepidemien, som har ført til ekstra utfordringer. Det er innført samarbeidsforum i alle fylkeskommuner, men alle sentrale virkemidler er ikke på plass. Yrkesopplæringen omfatter flere aktører enn grunnskole-ordningen, som øker kompleksiteten.

Oppfølgingsordningen

Oppfølgingsordningen ble iverksatt i 2017, med betydelige endringer i 2020. Endringene tolkes som erfaringsbaserte grep som skal styrke betingelsene for å lykkes med de overordnede målsettingene for kompetanseutvikling. Statsforvalterembetene erfarer at endringene i ordningen fra og med 2020-uttrekket er positive, og at de så langt har overveiende gode erfaringer. Oppsummering og deling av erfaringspunkter knyttet til rolleutøvelsen kunne være et grep for å bedre betingelsene for treffsikkerhet og likebehandling, som ikke går på bekostning av lokal tilpasning.

Rammebetingelser

Et sentralt tema på tvers av ordningene er variasjoner i hvordan embetenes, fylkeskommunenes og UHs roller forstås, utformes og «gås opp». Det pekes på både økonomiske, institusjonelle og organisatoriske rammebetingelser – men også ulike faglige tilnærminger – i begrunnelser for ulike forståelser og praksiser. Variasjoner, handlingsrom og utforming har stor betydning for måloppnåelsen.