Evaluering av skolefritidsordningen (SFO)

Et hovedfunn i evalueringen til NTNU av skolefritidsordningen (SFO), er at det svært stor variasjon på utforming, innhold, målsetninger og kvalitet.

Rapport
Sist endret: 19.12.2018
Tittel:
Lek, læring og ikke-pedagogikk for alle
Rapporten:
Last ned rapporten hos NTNU Samfunnsforskning (PDF)
Forfatter:
Christian Wendelborg, Joakim Caspersen, Siri Mordal, Anna-Lena Ljusberg, Marko Valenta og Nihad Bunar.
ISBN:
978-82-7570-570-7 (Nettutgave)
ISBN:
978-82-7570-569-1 (Papirutgave)
Utgiver:
NTNU Samfunnsforskning
År:
2018

Hovedfunn

  • Det er stor variasjon på utforming, innhold, målsetninger og kvalitet i SFO.
  • De fleste foreldrene mener at barnet deres trives i SFO, men foreldre til barn med særskilte behov vurderer SFO mer negativt enn andre foreldre.
  • Andelen med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider har økt kraftig i SFO fra 2002 (fra litt over 15 prosent til 27 prosent).
  • Det er store forskjeller i hvor mye foreldrene betaler for SFO-plass. 

  • Alle kommuner må ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for 1.-4. trinn (Oppll § 13-7).
  • Kommunen skal ha et tilbud om SFO for barn med særskilte behov på 1.-7. trinn (Oppll § 13-7).
  • Kommunenes plikt til å ha et tilbud om SFO gir ikke rett til plass.
  • Det er fastsatt få føringer for innholdet i SFO utover at det skal gi barna omsorg og tilsyn og legges til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter og være tilpasset barnas og foreldrenes behov.
  • 82 prosent av elevene på første trinn går på skolefritidsordningen (skoleåret 2017/18, ifølge GSI).
  • For skoleåret 2017/18 var det ca15 000 barn som ikke gikk på SFO på første trinn, det vil si 19 prosent (ifølge GSI).

Her kan du lese mer om SFO 

Store variasjoner i SFO-tilbudet

Evalueringen finner at manglende føringer fra sentralt hold gjør at ordningen får store variasjoner. Innhold og organisering av SFO varierer fra kommune til kommune, SFO til SFO, og fra trinn til trinn. Enkelte steder har man klare pedagogiske planer for SFO og fyller ordningen med godt innhold for barna, mens andre steder er SFO mer preget av å være en oppbevaringsplass for barna, der de får tilsyn. Hvilke aktiviteter som tilbys varierer i svært stor grad.

Foreldrene er stort sett fornøyde

Det store flertallet av foreldrene mener at barnet deres trives i SFO. Foreldre er også i all hovedsak enige i at personalet ved SFO bidrar til et godt sosialt og et fysisk trygt miljø for barna. Det er imidlertid store forskjeller mellom foreldre på ulike SFOer. Foreldrene er mindre positive til aktivitetstilbudet og måltidene i SFO. Foreldre til barn med særskilte behov vurderer SFO mer negativt enn øvrige foreldre. Særlig gjelder dette spørsmål som omhandler bemanning, kompetanse og aktivitetstilbudet.

Flere med fagbrev i SFO

Sammenlignet med funn fra evalueringen i 2002 finner NTNU at andelen med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider har økt kraftig (fra litt over 15 prosent til 27 prosent). Andelen med lærerutdanning/pedagogisk utdanning er omtrent lik (rundt 9 prosent). Til sammen oppgir 58 prosent av de ansatte at de har videregående eller lavere utdanning. Det er også en stor gruppe (27 prosent) som har annen høyere utdanning på inntil fire år og en liten gruppe med master/hovedfag (5 prosent). Generelt sett er foreldrene ganske tilfredse med kompetansen på SFO.

SFO-prisen varier

SFO-prisen varierer fra 0 til 4070 kroner for en omregnet fulltidsplass. De fleste SFO-er ligger mellom 1500 og 3000 kroner. I tillegg har SFO mulighet til å ta betalt for ekstra utgifter. 78 prosent av lederne i surveyen oppgir at kostpenger kommer i tillegg til pris for opphold. Totalt 71 prosent av SFO-lederne oppgir at det finnes moderasjonsordninger i kommunen.

Til toppen