Evaluering av vekslingsmodeller i fag- og yrkesopplæringen

I denne sluttrapporten har Fafo i samarbeid med NIFU evaluert forsøk med vekslingsmodell som alternativ til 2+2-modellen i fag- og yrkesopplæringen. 

Hovedfunn

• Vekslingselevene har god faglig utvikling og god motivasjon for opplæringen.
• Gjennomføringen er like god, eller bedre, i vekslingsløpet, sammenlignet med ordinært løp.
• Vekslingsmodellene gir bedre samarbeid, men oppleves som ressurskrevende.

Vekslingselevene har god faglig utvikling og god motivasjon

Elevene er godt motiverte for å veksle mellom læring i skole og læring i bedrift, og de mener at de lærer mer. Også faglærere, aktører på arbeidslivssiden og i skolene opplever at veksling er en god måte å lære på for elevene som deltar. Det kan imidlertid se ut til at veksling ikke passer for alle elever, da det kan være krevende, både faglig og sosialt, å gå tidlig ut i arbeidslivet.

Gjennomføringen er like god, eller bedre, i vekslingsløpet

Gode gjennomføringstall er ikke nødvendigvis forårsaket av vekslingsmodellene, de kan like gjerne skyldes seleksjonen av elever. Mange av elevene som har deltatt i veksling er valgt ut fordi de er motiverte, har gjort et yrkesvalg tidlig og ønsker seg ut i bedrift. Gjennomføring med fag- og svennebrev varierer mye mellom forsøksprosjektene.

Vekslingsmodellene gir bedre samarbeid, men oppleves som ressurskrevende

Vekslingsforsøkene har ført til tettere samarbeid mellom de involverte aktørene. Samtidig opplever de vekslingsmodellene som ressurskrevende. Vekslingsordningen har ofte vært organisert parallelt med den ordinære 2+2-ordningen. Dette har i sin tur gjort en mer avhengig av et visst antall læreplasser og et stort nok elevgrunnlag for rekruttering til doble løp.