Delrapport 2
Fra politisk visjon til virkeligheten i klasserommet
Rapporten er del av evalueringen av virkemidlene i Ungdomstrinn i utvikling. Rapporten viser at rektorer og lærere hadde svært varierende holdninger til skolebasert kompetanseutvikling som virkemiddel. Rektorenes engasjement for å bruke satsingen som en mulighet til å utvikle samarbeidskultur i kollegiet, varierte også mye.
Dette er den andre delrapporten i evalueringen av virkemidlene i Ungdomstrinn i utvikling.
Respondentene i undersøkelsen er hentet fra deltakere i pulje 1 (2013-14) og i starten av pulje 2 (2014-15), og ansatte i Utdanningsdirektoratet og i Kunnskapsdepartementet. Funnene er basert på registerdata, kvantitative spørreundersøkelser og kvalitative gruppeintervjuer med ulike aktører. Evalueringen avsluttes i 2018.
Rapporten viser at mange av lærerne ikke hadde kjennskap til at skolen deltok i Ungdomstrinn i utvikling, og noen av disse kjente heller ikke til hvilket satsingsområde (lesing, skriving, regning eller klasseledelse) skolen deres deltok i. Kjennskap til deltakelse var størst blant lærere ved skoler som hadde valgt skriving som satsingsområde, og minst blant de som hadde valgt regning.
Mange positive til lærende nettverk og nettbaserte ressurser
Mange skoleeiere, skoleledere og utviklingsveiledere var positive til lærende nettverk som virkemiddel. Samtidig var det mange som var usikre på om nettverkene faktisk var lærende, eller om de tidligere møtene bare hadde fått nytt navn.
Sentrale aktører i universitet- og høgskolesektor, skoleeiere, skoleledere, ressurslærere og lærere var positive til nettbaserte, pedagogiske ressurser som virkemiddel. Forbeholdene var at ressursene kunne framstå som litt «blankpolerte», eller at de kunne være litt vanskelige å navigere i på nettet.
Grunnlag for justeringer av satsingen
I tillegg til evalueringsrapportene fra NIFU, innhenter Utdanningsdirektoratet jevnlig informasjon fra ulike kilder om utviklingen i Ungdomstrinn i utvikling: NTNU, som koordinator for universitet- og høgskolemiljøene og deres bidrag til skolebasert kompetanseutvikling, gir oss halvårlige statusrapporter. Det gjennomføres deltakerevalueringer etter alle samlingene, og Fylkesmannen rapporterer fra sine respektive skoleeiere etter endt deltakelse i pulje.
Funn fra alle kildene utgjør grunnlaget for å justere virkemidlene underveis i satsingen.