Fagfornyelsens forberedelser i praksis: strategier, begrunnelser og spenninger

Hovedfunn

• Gjenbruker strategier og planer for utviklingsarbeid
• Avstemmer strategiarbeidet med eksisterende utfordringer
• God tid er viktig for å få med alle i læreplanarbeidet
• Overordnet del er et godt utgangspunkt for å jobbe med fagfornyelsen 
• Oppfatter at statlig styring kommer gjennom forventninger til å bruke støtteordninger

Gjenbruker strategier og planer for utviklingsarbeid

Den kvantitative spørringen tyder på at de fleste skoleledere og skoleeiere i stor eller noen grad har en planer for innføringen av fagfornyelsen våren 2020. De kvalitative dataene fra de de fire casekommunene og skolene viser samtidig at få har planer og dokumenter som spesifikt tar for seg arbeidet med fagfornyelsen. I stedet gjenbruker de eksisterende planer og rutiner for utviklings- og kvalitetsarbeid, og gir dem nytt innhold som passer med fagfornyelsen. 

Avstemmer strategiarbeidet med eksisterende utfordringer

Selv om det er forskjeller i strategiarbeidet i de fire casekommunene og skolene, er det også mye som går igjen. Et fellestrekk er at de avstemmer strategiarbeidet med eksisterende utfordringer, og at strategiarbeidet foregår i kontinuerlige samarbeidsprosesser med ulike aktører. Dette gir stor fleksibilitet og kan gi smidige tilpasninger til lokale kontekster. Samtidig kan det hindre en helhetlig innsats og at ulike deler av utviklingsarbeidet trekker i samme retning.

En utfordring for skoleeierne er å finne tiltak som treffer hver enkelt skole. Dette blir i noen grad løst ved å delegere ansvaret for arbeidet med fagfornyelsen internt i kommunen – for eksempel ved å opprette egne stillinger – eller til den enkelte skole. En fare ved denne strategien er at koblingene mellom nivåene kan bli svekket.

Skoler og kommuner som har inngått samarbeid med eksterne kompetansemiljøer, opplever at det gir positive bidrag og fremdrift i utviklingsarbeidet. Samtidig opplever de at det kan føre til noe motstand på skolene, fordi programmet ikke helt passer skolenes behov.

God tid er viktig for å få med alle i læreplanarbeidet

Skoleeiere og skoleledere i casekommunene peker på at det er viktig å sette av nok tid for å få med alle i læreplanarbeidet. Skoleledere har som strategi å skjerme lærerne og sørge for at de ikke mister motet. Funnene viser at skolelederne aksepterer at lærerne jobber forskjellig og i ulikt tempo. Å bruke god tid er også en strategi i denne sammenheng, samtidig som det er en utfordring å få med seg alle innenfor et rimelig tidsrom.

De kvantitative dataene fra spørringen viser at skoleeiere i større grad enn skoleledere mener de har fått nok tid til å forberede innføringen av nytt læreplanverk.

Overordnet del er et godt utgangspunkt for å jobbe med fagfornyelsen 

Alle skolene i casekommunene har valgt å begynne læreplanarbeidet med overordnet del. Et viktig argument både blant skoleeiere og skoleledere, er at denne delen av det nye læreplanverket legger et grunnlag for reformarbeidet. Dette har også vært en uttrykt forventning fra statlig hold.

Spenninger kan imidlertid oppstå i overgangen fra arbeidet med overordnet del til arbeidet med læreplanene for fag. På den ene side erfarer skolelederne at det er enklere med kollektive samskapingsprosesser før arbeidet med fagene trekkes inn. På den andre side kan personalet bli utålmodige etter å jobbe med kompetansemålene for fagene.

Oppfatter at statlig styring kommer gjennom forventninger til å bruke støtteordninger

Skoleeierinformantene oppfatter at den statlige styringen kommer gjennom forventninger til å bruke av støtteordninger. Eksempler på det er kompetansepakkene til Utdanningsdirektoratet og midler til å inngå samarbeid med universitets- og høgskolesektororen for kompetanseutvikling. 

Utdanningsdirektoratets nettressurser og kompetansepakker brukes i stor grad, men mer av grunnskolene enn av de videregående skolene, viser den kvantitative spørringen. Skoler som har inngått samarbeid med et eksternt kompetansemiljø, bruker særlig ressurser som er utviklet av dem.