Læringsmiljøet i barnehagen avgjør om de ansatte har nytte av kompetansehevingstiltak

Hovedfunn

• Tiltakene i strategien bidrar til å gjøre gode barnehager bedre.
• Læringsmiljøet i barnehagene påvirker hvor mye de ansatte får ut av å delta
• Assistentene får dårligere utbytte enn barnehagelærere av kompetansehevingstiltak.

Tiltakene i strategien gjøre gode barnehager bedre

Barnehager som i utgangspunktet er sterke på kompetanse, kvalitet og utviklingssamarbeid er også flinke til å benytte seg av videreutdanningstilbud og barnehagebasert kompetanseutvikling. Men barnehagemyndighetene som forvalter tilskuddsmidlene er bekymret: Barnehager med lavere kvalitet og mindre ressurser ser ut til ha mindre utbytte av tiltakene i strategien.

Læringsmiljø i barnehagene er avgjørende

Læringskulturen varierer i ulike barnehager. I de barnehagene som mangler en sterk læringskultur, legges mye av ansvaret for kompetanseheving og læringsprosesser over på den enkelte ansatte som deltar på studietilbud. Resultatet kan bli at kvalitetsforskjellen mellom barnehager enten opprettholdes eller i verste fall øker.

Assistentene får dårligere utbytte av kompetansehevingstiltak enn barnehagelærere

En av hovedutfordringene i å utjevne forskjeller mellom barnehager ligger i å øke assistentenes kompetanse. Mange assistenter trenger å styrke kompetansen på å skape og følge opp gode samspillsituasjoner med barna. Samtidig deltar færre assistenter i faglig utvikling enn barnehagelærere, og de får mindre utbytte av å delta. Ofte opplever assistentene at de mangler forutsetninger for å delta i faglig utvikling.

Assistenter, særlig de med kort erfaring, må sikres et minimum av kunnskap. Tiltaket barnehagefaglig grunnkompetanse har imidlertid hatt lav prioritet. Mange assistenter får ikke tilbudet. I barnehager der det ikke er etablert en god læringskultur, vil assistenter heller ikke få særlig utbytte av at faglært personale øker sin kompetanse.