Fortsatt positiv evaluering av ny tilskuddsordning i grunnopplæringen

Hovedfunn

• Vurderingen av ordningen er fortsatt positiv.
• Aktørene som er tettere på praksis er gjennomgående mer kritiske til ordningen enn aktørene som deltar på nettverksnivå.
• Samarbeidsforumene har foreløpig fått en litt annen rolle enn tiltenkt. Det skyldes at Statsforvalteren har fått en tydeligere rolle som tilskuddsforvalter etter revideringen av retningslinjene.

Første rapport om desentralisert ordning for skole

Rapporten baserer seg på datainnsamling gjennomført til og med våren 2021. Den presenterer foreløpige funn fra implementering og videreutvikling av de tre ordningene så langt. Den beskriver også implikasjoner for videre forskningsspørsmål. Rapporten presenterer og drøfter blant annet disse temaene:

• statsforvalterens rolle i ordningen
• samarbeidsforum og regionale kompetansenettverk
• samarbeidet mellom skoleeier/skole og universitets- og høyskolesektor (UH)
• lokale aktørers vurderinger av desentralisert ordning
• strukturelle forhold ved kommunenes arbeid med desentralisert ordning

Rapporten undersøker endringer i «retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring» hvor blant annet statsforvalters rolle har blitt tydeliggjort, og partnerskapene mellom eiere og UH. Rapporten presenterer foreløpige erfaringer med å ta i bruk disse retningslinjene, og om de bidrar til bedre betingelser for ordningen.

Noen spenninger

Vurderingen av ordningen er fortsatt positiv, men rapporten identifiserer også noen spenninger.

Gjennom de nye retningslinjene formaliseres desentral ordning som en tilskuddsordning. Rapporten peker på at Statsforvalter dermed får en tydeligere kontrollerende rolle. Statsforvalter opplever på sin side at de nye retningslinjene har tydeliggjort deres forvalterrolle, og brakt dem «tettere» på tilskuddsmottakerne.

Samarbeidsforum

Samarbeidsforum skulle være navet i ordningen for lokal kompetanseutvikling. Rapporten viser imidlertid at dette i liten grad er tilfelle, og at de regionale kompetansenettverkene spiller en betydelig viktigere rolle i ordningen enn det man kunne anta.

Tillitsvalgte lite involvert

Det er avgjørende at ordningen bidrar til å mobilisere skoler og lærere til relevant utviklingsarbeid. Rapporten peker imidlertid på at det skjer i begrenset grad. Tillitsvalgte opplever seg lite involvert i arbeidet og skolelederne deler mange av disse synspunktene.

I stedet ser utviklingsarbeidet i større grad å skje på nettverksnivå, og i partnerskapet. Rapporten stiller spørsmål ved om dette kan være et område der aktørene snakker forbi hverandre.

Innovativ partnerskap

Partnerskapet mellom UH og skoleeier beskrives som et av de mest innovative trekkene ved ordningen. Her skal praksisfeltets behov møte forskningskunnskap, og forskningskunnskap og lærerutdanningen skal møte praksis.

Advarer mot drastiske endringer

Rapporten ser spenningene i ordningen som uttrykk for klassiske problemstillinger i forholdet mellom stat og kommune, mellom kontroll/standardisering og lokal tilpasning. Den uttrykker en optimisme knyttet til ordningen og advarer mot store og drastiske endringer på dette tidspunktet.