Kostnader i barnehager 2018
I rapporten utarbeidet av Telemarksforskning analyseres kostnader i barnehager for regnskapsåret 2018.
Hovedfunn
- Kostnadsforskjellene mellom privat og kommunale barnehager fortsetter å øke.
- Totale kostnader til barnehager i 2018 er 55,4 mrd. kr.
- Flere faktorer påvirker kommunenes utgifter til barnehagedrift.
Økning i kostnadsforskjellene mellom private og kommunale barnehager
Årlige rapporter
Telemarksforsking har siden 2011 hatt i oppdrag å innhente og sammenstille data som omhandler økonomiske forhold i barnehagen, herunder kapitalstruktur, lønnsomhet, analyser av finansieringssystemet for private barnehager o.l. Samlet består oppdraget av fire deler med årlig rapportering:
- analyse av kostnader i barnehagene
- kapitalstruktur i private barnehager
- lønnsomhet
- beregning av nasjonale satser
Her finner du en oversikt over rapportene for kostnader i barnehage samt nasjonale satser
Fra 2017 til 2018 økte kostnadene til ordinær drift med 5,8 prosent i kommunale barnehager og med 4,0 prosent i private barnehager. Kostnadsforskjellene mellom kommunale og private barnehager øker derfor litt i år også, og er på 9,8 prosent i 2018. Mot 8,3 prosent i 2017 og 7,7 prosent i 2016.
Personalkostnadene utgjør den klart største delen av kostnadene i barnehager. I kommunale barnehager utgjør personalkostnadene 80,3 prosent av totale kostnader, mens tilsvarende tall for private ordinære barnehager er 75,6 prosent. Dette er på samme nivå som året før.
Totale kostnader til barnehager
Totale kostnader til barnehager i 2018 beløper seg til 55,4 mrd. kr, fordelt på 29,9 mrd. til kommunale barnehager og 25,6 mrd. til private barnehager. I de kommunale barnehagene finansierer kommunene ca. 84 prosent av kostnadene, mens andelen kommunal finansiering er 82 prosent i de ordinære private barnehagene og 84 prosent i de private familiebarnehagene. Foreldrebetaling, inkludert kostpenger, utgjør 14 prosent av finansieringen for kommunale barnehager og private familiebarnehager, mens den ligger nærmere 15 prosent i ordinære private barnehager. Andre typer inntekter og støtte utgjør 2–4 prosent av den totale finansieringen. Dette er tilsvarende resultater vi har sett tidligere år.
Hva påvirker kommunens utgifter til barnehagedrift?
Årets temakapittel er kostnadene i kommunale barnehager og hvilke faktorer som påvirker kommunenes utgifter til egen barnehagedrift. Spredtbygd bosetting, høyt kommunalt inntektsnivå og lav andel private barnehager er forbundet med høyere kommunalt kostnadsnivå. Arbeidsgiveravgiften har også betydning for kostnadene, men kommuner med høye kostnader har i gjennomsnitt lavere sats for arbeidsgiveravgift, noe som trolig skyldes at disse er mer spredtbygde. Analysene tyder på at spredt bosetting gir færre barn pr. barnehage og at disse igjen har færre barn per årsverk.