Samarbeidet mellom hjem og skole er viktig for krysskulturelle elever

Hovedfunn

• Krysskulturelle unge ble bevisste på de sosiale ressursene som følger av å ha en krysskulturell oppvekst
• Kurset har gjort det lettere å dele krysskulturelle erfaringer med andre ungdommer
• Samarbeidet mellom hjem og skole er av stor betydning for krysskulturelle elever
• Vanskelig å rekruttere foreldrene til å delta på kurset, men de som deltok var veldig engasjerte
• Kursmodulen for de ansatte bidro til en bevisstgjøring av egen rolle

Krysskulturell oppvekst som ressurs

Ungdommene som har deltatt på et pilotkurs om fleksibel identitet (Flexid) har fått en forståelse av at deres bakgrunn er en ressurs, både for dem selv og ved at de lettere kan forstå andre med liknende bakgrunn.

Det jeg har lært i Flexid er at man kan være en brobygger, og det at man kan switche om så lett og at man kan flere ting om flere kulturer, det synes jeg er litt kult.

To av informantene beskriver hvordan det positive med å være krysskulturell også kan være sårt og vanskelig til tider:

Du tilhører gjerne ikke bare et sted, at du føler at du kanskje tilhører andre steder óg, men det er jo litt vanskelig, for du føler at du ikke tilhører det ene stedet veldig mye, men du føler heller ikke at du tilhører så veldig godt det andre stedet. Det er sånn, ja.

Lettere å dele krysskulturelle erfaringer

Kurset hadde en klassemodul for de klassene som de unge krysskulturelle til vanlig går i. Temaene i kurset engasjerte elevene. Mens noen av de krysskulturelle elevene hadde liten tro til at medelever med etnisk norsk bakgrunn noen gang ville forstå, var det flere som gledet seg over å dele tema rundt det å være krysskulturell med klassen sin. I samtalen rundt dette ble det tydelig at flere av de krysskulturelle unge hadde tatt til seg ressursperspektivet og ønsket at klassekameratene skulle få lære at det å være krysskulturell er en sosial ressurs.

Samarbeidet mellom hjem og skole er av stor betydning for krysskulturelle elever

Et av målene med foreldremodulen var å bidra til å bygge tillit mellom hjemmet og skolen. De krysskulturelle elevene som deltok i piloten, ga uttrykk for at de savnet at læreren kjente til deres hjemmesituasjon. Flere av de krysskulturelle ungdommene beskrev foreldrene som usikre og redde for å gå på foreldremøter. 

Kursmodul om barnas krysskulturelle identitet engasjerte foreldrene

Det var vanskelig å rekruttere foreldrene til å delta i kurset. De som kom, deltok imidlertid veldig aktivt i diskusjonene. Første samling for foreldrene handlet om migrasjonsprosessen og det å finne seg til rette i et nytt land. Den andre om deres barns krysskulturelle identitet, ressursene som ligger i det å ha tilknytning til flere kulturer og foreldrenes rolle i å støtte ungdommene.  

Kursholderne formidlet på en trygg måte som ikke utfordret eller kritiserte foreldrenes synspunkter eller kultur. Det ble brukt mye tid på å snakke om egne erfaringer som krysskulturell og om møter med andre med minoritetsbakgrunn. Metodikken i kurset bidro til å gjøre det trygt for foreldrene å delta og dele egne erfaringer og tanker. På alle samlingene ble det brukt tolk, noen steder var det opp til tre tolker under samlingen.  

Lærere ble mer bevisst på egen rolle

Et av hovedmålene med lærer/ansatte-modulen er å gi en forståelse for det som er særskilt ved identitetsutvikling og de utfordringene som krysskulturelle barn møter og lever i. Hovedvekten av lærermodulen omhandlet flerspråklighet som ressurs, og hvordan språk, kultur og følelser er tett knyttet sammen.   

Lærere kan være ubevisste på hvordan de henvender seg til, og hva de spør krysskulturelle elever om. Mange små ubevisste kommentarer kan oppleves som nedlatende og en stadig påminnelse om å være annerledes. En lærer ga utrykk for at dette var noe hen skulle være mer oppmerksom på framover.  

Det ble også uttalt at lærer- og ansattmodulens temaer er svært relevante med tanke på kompetansemålene og de overordnede målene i læreplanen. Videre kom det fram synspunkter på at kursmodulen om det å forstå krysskulturell ungdom og hvordan man kan håndtere vanskelige situasjoner i klasserommet var for kortfattet. Det ble uttrykt et behov for å kunne jobbe med flere reelle caser fra undervisningen i kurset, og at det var behov mer pedagogisk kunnskap om hvordan man på best måte kan håndtere ulike dilemmaer som man har stått overfor som lærer.