Kvalitet, innhold og relevans i de studieforberedende utdanningsprogrammene

Lærerne mener at karakterer fra tiende trinn har mye å si for hvor godt faglig forberedt elevene er ved oppstarten på videregående opplæring. En del lærere tok det for gitt at kravene i læreplanen fra grunnskolen skulle gi elevene den nødvendige forberedelsen for videregående opplæring. Elever opplever at de må ta et betydelig større ansvar for sitt eget læringsarbeid i Vg1 enn det de har gjort på ungdomsskolen. På dette området er ikke elevene forberedt, og mange opplever en brå overgang.

Utfordrende å finne studentrollen

Mange ferske studenter på høyere utdanning inntar en «elevrolle» med en nokså passiv tilnærming til studiet, og de må lære å ta sterkere ansvar for sin egen faglige utvikling. De faglig ansatte i høyere utdanning mente at mange studenter mangler trening i å tilpasse seg en hverdag der de i mye større grad er overlatt til seg selv. Der de selv må planlegge og organisere arbeidet sitt og også utvikle gode lese – og læringsstrategier.

Høyere utdanning krever nye ferdigheter

Lærere ved høyere utdanning opplever at elevenes skriveferdigheter er for lite akademiske og har for dårlig språk. Klare forbedringsområder er presisjon i ordvalg, klarhet i fremstilling, disponering av stoffet og bygging av avsnitt. For mange studenter er det også en utfordring å skulle lese de store mengdene med pensum. Kontrasten mellom videregående utdanning og høyere utdanning blir gjerne beskrevet som en overgang for å lese til forberedelse på prøver og vurderingssituasjoner til en sterkere vektlegging av forståelse.

Skeptiske til å forsere

Mange av elevene på ungdomsskolen hadde ikke hørt om muligheten til å forsere fag. Blant de som kjente til dette var en del skeptiske. De mente at forsering kunne gå på bekostning av både de andre fagene på 10. trinn og det sosiale fellesskapet i klassen.