God ledelse er nøkkelen til å bygge et godt lag rundt eleven

Hovedfunn

• bedret samarbeid mellom tjenestene i kommunen og på skolen
• liten involvering av lærere og ingen effekter for elevene.
• ledelse avgjørende i tverrfaglig utviklingsarbeid
• manglende ressurser et hinder for tverrfaglig samarbeid

I 2020 kom sluttrapporten om utprøvingen og effektevalueringen av LOG-modellen i fire norske kommuner. LOG-modellen var et opplegg for et 3-årig skoleomfattende utviklingsarbeid, for å oppnå bedre tverrfaglig samarbeid mellom skolen og de ulike tjenestene i kommunen. Modellen angir måten dette arbeidet skal ledes, organiseres og gjennomføres på, derav akronymet LOG. I etterkant er det gjennomført en oppfølgingsstudie for å undersøke eventuelle langtidsvirkninger av LOG- modellen utover prosjektperioden. Denne rapporten presenterer resultatene fra oppfølgingsstudien.

Bedret samarbeid mellom tjenestene i kommunen og på skolen

Funnene fra den kvalitative delen av oppfølgingsstudien underbygger resultatene fra hovedstudien: Utviklingsarbeidet basert på LOG-modellen har styrket det tverrfaglige samarbeidet i flere av kommunene og skolene i evalueringen, også i tiden etter prosjektslutt. Viktige elementer i dette har vært å benytte etablerte møteplasser, øke møtefrekvensen, sikre økt tilstedeværelse av hjelpetjenestene og sette av nok tid til å bygge relasjoner og kjennskap til hverandres kompetanser og mandat. Det har ført til økt grad av felles målforståelse og mer aktiv og likeverdig deltakelse i det tverrfaglige samarbeidet.

Liten involvering av lærere og ingen opplevde effekter for elevene

Rapporten viser at utviklingsarbeidet og de bedrede tverrfaglige samarbeidspraksisene hovedsakelig har funnet sted på ledernivå i kommunene og skolene, samt i de skolebaserte tverrfaglige teamene. Lærerne har i liten grad blitt involvert i utviklingsarbeidet. Skolelederne oppgir at manglende ressurser og prosjekttrøtthet i skolen har gjort det vanskelig for dem å sette av tid for lærerne til deltakelse og at de ville skjerme dem. Liten medvirkning fra lærerne i utviklingsarbeidet kan være med på å forklare manglende virkninger på elevenes opplevde læringsmiljø.

Ledelse avgjørende i tverrfaglig utviklingsarbeid

Betydningen av strategisk ledelse i tverrfaglig utviklingsarbeid bekreftes i AFIs oppfølgingsstudie. Skolene som lyktes best med utviklingsarbeidet og opplevde bedret tverrfaglig samarbeid, var de som videreførte de nye praksisene også etter prosjektslutt. De samme skolene var også de som hadde ledere som tok aktivt ansvar og følte seg kompetente. Evalueringen viser også at de som hadde en pragmatisk tilnærming til implementeringen av LOG-modellen, tilpasset den til egne behov og forutsetninger slik at den ble et relevant verktøy for å utvikle både kompetanse og kapasitet for tverrfaglig samarbeid. I tillegg kommer det frem at et godt tverrfaglig samarbeid også forutsetter lederforankring på kommunalt nivå, hos skoleeier og tjenesteledere.

Manglende ressurser et hinder for tverrfaglig samarbeid

Oppfølgingsstudien viser at mangel på ressurser, og særlig ustabile ressurser, er et stort problem for mange skoler og tjenester som deltar i tverrfaglig samarbeid. Dette inkluderer allmenne budsjettkutt, mangel på lærere, mange sykemeldinger, stor arbeidsmengde og manglende kapasitet også i hjelpetjenestene. I tillegg ga koronapandemien, og kommunesammenslåing i noen av de deltakende kommunene, endrede rammebetingelser for det tverrfaglig samarbeidet, slik at det ble satt på vent eller fikk et større tilbakeslag. Stabile og tilstrekkelige ressurser er altså nødvendig hvis kommunene og skolene skal klare å utnytte ressursene som finnes i kommunen til elevenes beste.