Norske 5. klassinger fortsetter å gjøre det bra i matematikk og naturfag

Hovedfunn

• høye prestasjoner på barnetrinnet
• middels og nedadgående prestasjoner på ungdomstrinnet
• godt læringsmiljø i norsk skole
• trygge lærere som trives i jobben
• få timer i naturfag på ungdomstrinnet
• flere lærere med spesialisering i matematikk, men ikke i naturfag
• lite etter- og videreutdanningsaktivitet i naturfag

Høye prestasjoner på barnetrinnet

Norske 5. trinnselever oppnår svært gode resultater i matematikk. De skårer høyest sammenlignet med jevnaldrende i Norden, og er blant de høyest presterende i Europa. De norske 5. klassingene har også gode prestasjoner i naturfag. Her er de norske resultatene på nivå med de svenske, mens finske elever skårer litt høyere.

Middels, og nedadgående prestasjoner på ungdomstrinnet

På 9. trinn ligger de norske resultatene nær midten av måleskalaen i TIMSS både i matematikk og naturfag. Det er en tilbakegang resultatene både i matematikk og naturfag sammenlignet med undersøkelsen i 2015. I matematikk er det kun en svak tilbakegang, mens tilbakegangen i naturfaget er noe større. Norske elevers prestasjoner ligger på samme nivå med de andre nordiske elevene i matematikk, mens de er en god del under i naturfag.

TIMSS 2019 viser ingen kjønnsforskjeller i resultatene, verken i matematikk eller i naturfag.

Godt læringsmiljø i norsk skole

TIMSS viser at det er mindre mobbing i norsk skole sammenlignet med andre land. Sammenlignet med i 2015, er det flere elever i 2019 som svarer at de aldri blir mobbet. Videre gir norske elever uttrykk for større skoletilhørighet og trivsel enn gjennomsnittet av elever internasjonalt.

Trygge lærere som trives i jobben

Over 95 prosent av lærerne oppgir at de er tilfredse med jobben. Videre rapporterer rundt 90 prosent av lærerne om høy grad av fagdidaktisk trygghet. Imidlertid oppgir én av fire naturfaglærere at de føler seg mindre trygge på bruk av utforskende metoder i naturfagundervisningen.

Få timer til naturfag på ungdomstrinnet

Sammenlignet med de andre deltakerlandene i TIMSS 2019, er Norge blant landene med færrest timer til naturfag på ungdomstrinnet. Andre land gir i gjennomsnitt mer enn 50 prosent flere timer til naturfag enn Norge (88 timer). Dette gjelder også for våre nordiske naboland. I Finland har elevene 142 timer i naturfag på ungdomstrinnet og i Sverige 131.

Flere lærere med spesialisering i matematikk, men ikke i naturfag

Prosentandelen elever som undervises av lærere med mastergrad, har økt betraktelig i perioden 2015–2019. I tillegg har andelen elever som undervises av lærere med spesialisering i matematikk økt i denne perioden. Slik er det ikke for naturfag. Det er fremdeles like mange elever som tidligere som undervises av lærere uten spesialisering i naturfag.

Lite etter- og videreutdanningsaktivitet i naturfag

Relativt få naturfaglærere oppgir at de har deltatt i etter- og videreutdanningsaktiviteter i naturfag. Samtidig er det mange lærere oppgir at de har behov for kurs. Blant områdene som flest ønsker kompetanseheving i er kurs i naturfag som handler om utvikling av elevenes kritiske tenkning og utforskende ferdigheter, tilpasset opplæring og fagdidaktikk.

TIMSS-bok om naturfag kommer høsten 2021

De norske TIMSS-forskerne skal gjøre nærmere analyser av naturfag på ungdomstrinnet og resultatene vil utgis i bokform i oktober 2021. Forskerne vil blant annet se nærmere på hva antall undervisningstimer har å si for elevenes læring og hvilken betydning lærernes kompetanse har. Boka vil også inneholde analyse av hvilke faktorer som endret seg fra 2015 til 2019 og om de kan være med på å forklare nedgangen i naturfagsprestasjoner på 9. trinn.