PISA 2018 – resultater

Stabile resultater over tid i lesing, matematikk og naturfag

PISA 2018 viser en tydelig tilbakegang i norske elevers prestasjoner i lesing fra 2015, tilbake til nivået fra tidligere PISA-undersøkelser. Resultatene i matematikk er likt som i 2015, og i naturfag er det en svak tilbakegang. Vi er fortsatt på eller over OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene. 

Resultatene har siden PISA 2000 variert i ulike retninger. Det sikreste vi kan si om den langsiktige utviklingen i resultater, er at den er stabil over tid i alle fagområdene.  

Kjønnsforskjeller

For første gang presterer norske jenter signifikant bedre enn gutter i alle de tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag. Kjønnsforskjellene er store i lesing, men små i naturfag og matematikk. I lesing er det flere gutter enn jenter som presterer på lavt nivå, og det er færre gutter enn jenter som presterer på høyt nivå.

Endrede lesevaner

Flere elever enn før forteller at de ikke bruker tid på å lese i fritiden. Samtidig øker tiden de bruker på å lese på skjerm. Det er en større andel enn i 2009 som rapporterer at de ikke leser i det hele tatt, eller at de bare leser hvis de må.

Elevenes bakgrunn betyr mindre i Norge enn i de fleste andre land

I Norge er det mindre sammenheng mellom elevers hjemmebakgrunn og skoleprestasjoner enn i de fleste andre land. Det er også liten variasjon mellom skoler sammenliknet med andre land. Dette tyder på at norsk skole i stor grad evner å gi et likeverdig skoletilbud til elever med ulik bakgrunn, og at de aller fleste skoler har elever på ulike prestasjonsnivå.

Bedre arbeidsro

Norske elever forteller at de opplever bedre arbeidsro i norsktimene i 2018 sammenliknet med 2009, sist PISA målte dette. Rapporten viser også en positiv sammenheng mellom arbeidsro og prestasjoner i lesing.