Prøver i fagfornyelsen - hvilke behov skal prøvene dekke?

I denne delen tar vi utgangspunkt i hvem som er brukerne av prøvene, hva slags informasjon de har behov for, og hvordan prøvefeltet kan imøtekomme disse behovene. Vi drøfter ulike egenskaper ved prøvene i lys av dette. Denne drøftingen legger grunnlag for et forslag til utforming av fremtidens prøvefelt i del III.

Prøveutvikling som fagfelt har vært gjenstand for en betydelig modning og utvikling de siste årene, og vi har i dag mye mer kunnskap om nytte og bruk av prøvene enn vi hadde ved innføringen av nasjonale prøver. Ut fra kunnskapsgrunnlaget ser vi at mange brukere synes det er vanskelig å forstå hva prøvene måler, og hvordan resultatene kan tolkes og brukes. Et eksempel på dette er at resultatene fra kartleggingsprøvene forstås som informasjon om elever på alle ferdighetsnivåer, på lik linje med nasjonale prøver. Noe av årsaken til slike misoppfatninger kan være at dagens prøvesystem har vokst fram stykkevis og delt, uten tydelig sammenheng mellom alle prøvene.

Med innføringen av fagfornyelsen blir det nødvendig å endre innholdet i eller avvikle eksisterende prøver for å gjenspeile læreplanene i LK20/LK20S. Overgangen til nye prøver etter disse læreplanene vil innebære en restart av trendmålinger, et nytt år 0 for måling av utvikling over tid. Det gir en god anledning til å drive kunnskapsbasert videreutvikling av prøvene, og gjøre en helhetlig vurdering av prøvefeltet fra et faglig ståsted.

Resultatene fra nasjonale prøver er en viktig kilde for å vurdere og utvikle kvalitet i skolen. I Innst. 378 S (2017-2018) ber Stortinget regjeringen om å nedsette et utvalg som skal gjennomgå dagens kvalitetsvurderingssystem (NKVS) i lys av fagfornyelsen, hvor nasjonale prøver er en sentral komponent. En slik gjennomgang kan bidra til å løfte blikket mot hva slags informasjon prøvefeltet skal bidra med for å drive kvalitetsutvikling i skolen. I tillegg kan det å se på sammenhengen mellom virkemidler for kvalitetsutvikling og de nye læreplanene, som har et større utvalg av støtteressurser enn i LK06, gi en god anledning til å peke retning for prøvefeltet i fremtiden. Begrunnelsene for prøver og andre virkemidler i NKVS i St.prp.nr.1 (2002-2003) handlet i stor grad om behov for informasjon for å utvikle kvaliteten i skolen. I stedet for å vurdere dagens kvalitetsvurderingssystem, kan det være behov for å vurdere hva som er den gyldige begrunnelsen i dag, dvs. hvilke informasjonsbehov ulike nivå i skolen har for å kunne drøfte og utvikle kvalitet.

Disse forholdene gir et godt utgangspunkt for å gjøre en helhetlig vurdering av behovet for informasjon fra prøvefeltet, og utarbeide et prøvetilbud som besvarer dette behovet på best mulig måte. Slik kan prøvene blir bedre tilpasset brukernes behov enn de er i dag.

Informasjon fra prøvefeltet dekker i dag hovedsakelig to behov hos brukerne; støtte til underveisvurdering og støtte til styring og kvalitetsutvikling. Enkelte prøvetyper bidrar til å fylle begge disse behovene, uten at vektleggingen mellom dem er tydelig definert. 

Støtte til underveisvurdering handler om å gi informasjon til lærere, elever og foresatte som legger grunnlag for underveisvurdering og videreutvikling. Informasjon i denne sammenheng handler ikke bare om resultater fra prøvene og analyser og rapportering av disse. Til prøvene hører også veiledningsmateriell som forteller hvordan resultatene kan forstås og følges opp, og hvordan videreutvikling av den aktuelle ferdigheten kan støttes. Noen oppgaver vil også ha en didaktisk verdi, der tema og problemstillinger brukes inn i undervisningen. Det er viktig å vurdere behovet for støtte til underveisvurdering i lys av andre tilgjengelige ressurser. Dette kan for eksempel gjelde støttemateriell utviklet til LK20/LK20S.

Resultatet fra prøvene kan også gi informasjon som legger grunnlag for styring og kvalitetsutvikling. Informasjon som forteller om norske elevers ferdigheter og kompetanse innenfor sentrale fagområder, er relevant både for nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter. Ved å følge elevenes læringsutbytte over tid, får myndighetsnivåene kunnskap om kvaliteten på utdanningssystemet og hvordan den utvikler seg i takt med reformer, satsninger og tiltak. Dette er informasjon som benyttes i politikkutforming. Informasjon fra prøver som grunnlag for styring og kvalitetsutvikling vil være nyttig helt ned på skolenivå. Det er viktig å vurdere behovet for støtte til styring og kvalitetsutvikling i lys av andre kilder til styringsinformasjon. På nasjonalt nivå vil dette for eksempel gjelde de internasjonale undersøkelsene PISA, TIMMS og PIRLS. På lokalt nivå er blant annet brukerundersøkelsene og sluttvurdering aktuelle kilder.

Prøvene kan gi nyttig informasjon til brukere på alle nivåer av utdanningssystemet. Som skissert i kap. 1.2 strekker brukerne seg fra elever, lærere og foresatte via skoleledelse til skoleeier og nasjonalt myndighetsnivå. Data fra prøvene er også en viktig kilde for andre aktører som forskere, media, interesseorganisasjoner, lærerutdanninger og læremiddelprodusenter.

Brukerne av prøvene kan struktureres ut fra hvor de er plassert i sektoren. På klasseromsnivå finner vi brukere som er interessert i informasjon om den enkelte elev og elevgruppe, nemlig lærere, elever og foresatte. På skolenivå finner vi skoleledelsen, som har det overordnede ansvaret for oppfølgingen av elevenes resultater og for at lærerne får veiledning og støtte i sitt arbeid. Dernest har vi styringsnivåene skoleeiernivået og nasjonalt nivå. Begge disse skal drive henholdsvis lokal og nasjonal styring, kvalitetsutvikling og politikkutforming. Til sist har vi brukergruppen som står utenfor denne forvaltningslinjen, de eksterne brukerne. Disse brukerne omtales ikke som et eget brukernivå i dette dokumentet, men behovene deres kan i stor grad ivaretas av informasjon som rettes mot det nasjonale nivået.

For brukere på klasseromsnivået er det viktigst med informasjon som kan gi støtte til underveisvurdering for enkeltelever og elevgrupper. Resultater som forteller detaljert om elevenes prestasjonsnivå legger et godt grunnlag for tilbakemeldinger til elever og foresatte og for videre oppfølging. Etter fagfornyelsen blir informasjon som kan fortelle noe om elevenes progresjon enda viktigere enn tidligere, fordi progresjon og sammenheng i læreplanverket kommer tydeligere fram i LK20/LK20S.

På skolenivået har ledelsen behov for informasjon for å sikre at elevene får den opplæringen de har krav på. Den informasjonen kan legge grunnlag for veiledning og oppfølging av lærere. Skoleledelsen har også behov for informasjon som kan brukes til styring og kvalitetsutvikling på egen skole. For å evaluere eller utarbeide tiltak på skolenivå er det nyttig med data som sier noe om elevprestasjoner på utvalgte trinn eller på hele skolen, og hvordan resultatene endrer seg over tid.

Skoleeiernivået har behov for støtte til styring og kvalitetsutvikling. Dette brukernivået er sannsynligvis det som har mest behov for informasjon fra prøvene til dette formålet, sammenlignet med skolenivået og nasjonalt nivå. Skolenivået er tettere på elevene og har mange kilder, og nasjonalt nivå har data fra internasjonale undersøkelser. Prøveresultater fra standardiserte tester er gode datakilder for lokal styring og kan bidra til å informere lokalpolitikere i utformingen av utdanningspolitikk. De kan også brukes til å vurdere behov for, og effekt av, lokale satsninger i egen kommune. For skoleeiere er det nyttig å se resultater både fra de enkelte skolene og for kommunen som helhet. Det er også relevant å vurdere hvordan kommunen ligger an i forhold til andre kommuner eller opp mot et nasjonalt snitt. Det betyr at informasjonen må være egnet til sammenligning på tvers av kommuner over hele landet. Resultatene må kunne sammenlignes over tid. 

Det nasjonale nivået har mange av de samme behovene som skoleeierne. Her er det mest relevant å se på landets elever under ett, samt i noen tilfeller bryte ned dataene på kommunenivå. Måling av utvikling over tid er viktig på nasjonalt nivå, og det er kanskje ikke behov for så hyppig frekvens som hvert år. Politiske satsninger strekker seg gjerne over flere år, og endringer på bakgrunn av reformer og andre større prosesser tar lang tid. Det nasjonale nivået har behov for datagrunnlag for å evaluere ulike aspekter ved utdanningssystemet og til annet forsknings- og utviklingsarbeid.

Prøvefeltet kan bidra med informasjon for å dekke behovene på alle disse nivåene. Det stiller imidlertid noen krav til utformingen av prøvene. I de følgende kapitlene beskriver vi hvilke egenskaper prøvene må ha for å imøtekomme behovene til de ulike brukernivåene. 

Med utgangspunkt i struktur og innhold i LK20/LK20S, er det flere områder som kan egne seg for måling i en prøve. Dagens prøver måler enten elevenes grunnleggende ferdigheter på tvers av fag eller deler av elevenes kompetanse i fag. Omfanget av prøver bør ikke være større enn det som er nødvendig for å bidra til kvalitetsutvikling, og prøving av fag eller ferdigheter bør derfor begrenses til et tilstrekkelig utvalg av prøver. 

Når det gjelder plassering av prøvene på trinn, er konteksten læreplanen og plassering av kompetansemål. De fleste læreplanene i LK20/LK20S har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen. Prøvene bør legges i tilknytning til disse for å ivareta en god sammenheng mellom læreplaner og vurderingssystemet. 

Data som blir samlet inn gjennom prøvene, analyseres og rapporteres tilpasset brukerne. Datagrunnlaget fra den samme prøven kan analyseres og rapporteres på ulike måter avhengig av målgruppe, så det er ikke et én-til-én-forhold mellom prøvenes egenskaper og mulig analyse, men ønsket rapportering legger likevel noen føringer for prøvenes utforming.

Prøver som skal gi god støtte til underveisvurdering, har noen sentrale kjennetegn. De må gi informasjon på individnivå, altså kan ikke prøvene være utvalgsprøver. De trenger imidlertid ikke være obligatoriske for alle, og kan eventuelt bare gjennomføres på det utvalget elever der det er behov for slik støtte.

For å oppfylle behovene på klasseromsnivå, er det ikke nødvendig at resultatene rapporteres oppover i systemet. Det er snarere en risiko for at rapportering og publisering av resultater kan påvirke bruken av prøvene i negativ retning. Vi vet fra kunnskapsgrunnlaget at prøver der resultatene bare benyttes til oppfølging i klasserommet (som kartleggingsprøvene), er godt likt av lærerne. En trygghet om at resultatene ikke brukes til annet enn det de er ment for, kan føre til at både lærere og elever får en bedre opplevelse og utnytter potensialet som ligger i prøvene i større grad. Ved rapportering og offentliggjøring av resultater ligger det i tillegg en risiko for at prøvene får større tilbakevirkende kraft på undervisningen, såkalt washback-effekt.

En prøve som skal gi støtte til underveisvurdering, er først og fremst et pedagogisk redskap. Det innebærer at oppgavene er utviklet for å gi mest mulig informasjon som er egnet til å fremme elevenes læring, og tilpasse undervisningen etter elevenes behov. I en slik prøve vil det å innhente rikholdig informasjon som læreren kan bruke direkte i oppfølging av enkeltelever og klassegrupper, være viktigere enn å måle elevenes ferdighetsnivå med høy presisjon. Tolkingen av resultatene skal sees i sammenheng med annen informasjon læreren har om elevene. 

De didaktiske kvalitetene ved oppgavene vil også tillegges vekt i tillegg til de måletekniske kvalitetene. For dette brukernivået kan prøvene også gi informasjon utover selve prøveresultatene. Det gjelder først og fremst veiledningsmateriell, som forteller hvordan resultatene kan brukes og forstås, og hvordan den aktuelle ferdigheten kan videreutvikles. I tillegg kan selve oppgavene i prøven ha didaktisk verdi for læreren og være utgangspunkt for undervisningsopplegg i klasserommet. Dette behovet må sees i sammenheng med hva brukerne på klasseromsnivå får dekket i støttemateriellet i tilknytning til ny læreplan. 

For lærerne som skal følge opp resultatene, og elevene som skal jobbe med videreutvikling av sine ferdigheter, bør gjennomføringstidspunktet til prøvene legges med tanke på rask iverksettelse av tiltak og langsiktig oppfølging. Her vil sannsynligvis et målepunkt tidlig i skoleåret være egnet. 

Som omtalt i kunnskapsgrunnlaget, er det gjort utredninger som viser at det er mulig å måle elevers utvikling over tid ved å lenke sammen resultater fra prøver på ulike trinn. Dette kan gjøres på individnivå og på systemnivå (trend). En slik tilnærming er det mulig å videreutvikle dersom man ønsker informasjon om progresjon fra prøvefeltet. For lærere, elever og foresatte vil informasjon om progresjon på individnivå være nyttig. 

For bruk på de høyere trinnene, vil informasjon som kan relateres direkte til fagene være relevant, særlig med tanke på sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering. I begynneropplæringen er gjerne vektleggingen av grunnleggende ferdigheter større, og her kan man tenke seg at prøver som sikter mot disse vil treffe bedre. 

For å gi lærerne god støtte til underveisvurdering, er rik informasjon om enkeltelevenes og egen elevgruppes prestasjoner verdifull. De har behov for å vite hva elevene kan, og hvor det trengs videre veiledning og undervisning. Denne typen informasjon bør ikke aggregeres opp på høyere systemnivå eller publiseres, fordi den ikke egner seg til sammenligninger og må tolkes lokalt.

Når prøvene brukes på skolenivå, er det skoleledelsen og kollegiet som helhet som er brukerne. Disse brukerne har mange av de samme behovene som i klasserommet, men for dem er det resultater for elevgrupper, trinn og hele skolen som er mest relevant. Skolen har behov for å vite hva elevene mestrer, og hvor det trengs videre veiledning og opplæring. En særskilt oppfølging av elever med spesielle behov, er et viktig ansvar for skoleledelsen. Informasjon fra prøvene kan sikre at skolen ivaretar elever som trenger ekstra oppfølging, og støtte arbeidet med tidlig innsats. 

På skolenivå foregår det også systematisk kvalitetsutvikling og styring. Prøvefeltet kan bidra til å gi informasjon som støtter opp om dette. Dersom skolen har iverksatt lokale satsninger eller tiltak, kan data fra prøvene brukes for å evaluere disse. De kan også brukes for å identifisere områder hvor det er behov for satsninger eller tiltak. For å imøtekomme dette behovet, må prøvene måle ferdigheter og kompetanse i fag som samsvarer med de mest utbredte satsningsområdene på skolenivå. Eksempler på slike områder kan være lesing, realfag og digitale ferdigheter.

Dersom skolen skal få data som egner seg til å vurdere egen virksomhet, må prøven ha oppgaver som måler elevenes ferdighetsnivå så presist som mulig. Alle elevene må også gjennomføre prøven. Resultatene er ment å gi god informasjon på gruppenivå, og gir dermed mindre rik informasjon på individnivå.

Skoleeiere har behov for støtte til styring, kvalitetsutvikling og politikkutforming. Dersom alle kommuner skal få dette, må prøvene gjennomføres i fullskala. Vi har så mange små kommuner i Norge at det ikke lar seg gjøre å konstruere utvalg som vil gi tilstrekkelig data for hver kommune.

Som på skolenivå, har også skoleeiernivået behov for data som kan brukes for å evaluere lokale satsninger, og for å identifisere områder hvor det er behov for slike. Prøvene må dermed måle ferdigheter og kompetanse som er relevant for dette. 

Prøvene må generere data som er egnet til å gjøre komparative analyser. For at resultatene skal kunne sammenlignes på tvers av skoler, kommuner og årskull, er det viktig at prøvene gjennomføres under så like forutsetninger som mulig. Oppgavene må også ha egenskaper som gjør at de får likt utfall uavhengig av hvor prøven gjennomføres.

Styringsnivåene får informasjon om elevenes prestasjoner i fag blant annet fra eksamen og standpunktkarakterer, mens for grunnleggende ferdigheter er kildene færre. Dette kan påvirke hva slags informasjon skoleeierne har behov for fra prøvefeltet. For prøver som skal gi informasjon til styring og kvalitetsutvikling, vil det være egnet med et målepunkt mot slutten av skoleåret. Trendinformasjon vil være viktigst, uten at progresjonen til enkeltindividene rapporteres.

Støtte til styring og kvalitetsutvikling handler på dette nivået om å gi skoleeierne informasjon som er egnet til å vurdere skolene i egen kommune. Analyser som understøtter dette er i stor grad komparative, som sammenligning ved egen skole og mellom skolene, over tid eller med nasjonalt nivå. Data som er aggregert opp på hver skole og på kommunenivå vil være mest relevant for skoleeierne.

Prøver som skal gi styringsinformasjon på nasjonalt nivå trenger i utgangspunktet bare resultater fra et representativt utvalg av landets elever, men kan selvsagt gjennomføres på hele årskull om ønskelig.

Utviklingen i prøveresultatene over lengre tidsperioder gir nyttig informasjon til politikere og nasjonale utdanningsmyndigheter. Prøvene må derfor bestå av oppgaver som legger til rette for sammenligning over tid (trendmålinger). Som trendmålingene på nasjonale prøver har vist, er endringer i nasjonale gjennomsnittsresultater liten fra år til år. For å dekke behovet for denne typen informasjon er det sannsynligvis ikke nødvendig med så hyppige målepunkter som hvert år. 

Resultater fra standardiserte prøver er et verdifullt bidrag til det nasjonale kunnskapsgrunnlaget for grunnutdanningen. Det er behov for data som inngår i ulike indikatorsett, og benyttes i
evaluering, forskning og utvikling. Til dette trengs datasett fra prøvene som representerer elever i hele landet, og som egner seg til å sammenstilles med registerdata. 

Det er viktig å se behovet på nasjonalt nivå i lys av informasjon utdanningsmyndighetene får fra internasjonale storskalaundersøkelser, som for eksempel PISA, TIMSS og PIRLS. Innholdet i disse undersøkelsene samsvarer godt med norske læreplaner, selv om de er utviklet for bruk i mange land. De er imidlertid ikke skreddersydd for å innhente informasjon som er relevant for norske  utdanningsmyndigheter, og i så måte vil data fra et nasjonalt prøvefelt være betydelig mer treffsikkert. Norge har dessuten bare begrenset påvirkningskraft på hva som måles i de internasjonale undersøkelsene, mens et nasjonalt prøvesystem vil kunne tilpasses spesifikke behov, for eksempel i tilknytning til nasjonale satsninger eller evalueringer.

Drøftingen over viser at de ulike behovene til brukerne påvirker hvordan prøvene utformes. Det gjelder for eksempel hva som er innholdet i prøvene, når de skal gjennomføres, på hvilken måte de måler elevenes ferdigheter, om alle elever eller bare et utvalg skal gjennomføre, og hvordan resultatene skal analyseres, rapporteres og presenteres. For å konkretisere hvilke konsekvenser dette får, har vi beskrevet to ytterpunkter som ivaretar behovene på henholdsvis nasjonalt nivå og klasseromsnivå. Dernest presenterer vi en grovskisse til en kombinasjon av disse som ivaretar behov på alle brukernivåene. Denne skissen vil bli mer utfyllende beskrevet i del III.

Merk at det er mange mulige utforminger her. Vi kan for eksempel lage en oppgavebank som er helt åpen og tilgjengelig for alle til å sette sammen egne prøver (da blir det ikke mulig å måle progresjon).

Vi mener at den mest treffsikre måten å ivareta alle brukernes behov på, er å kombinere to ulike prøvetyper; En prøvetype som er utviklet for å ivareta behovet for støtte til styring og kvalitetsutvikling og en annen prøvetype for støtte til underveisvurdering. 

En mulighet er å gjennomføre utvalgsprøver i for eksempel lesing og regning for å støtte styring og kvalitetsutvikling på nasjonalt nivå, og ha egne prøver for å støtte lærernes underveisvurdering. 

Et annet alternativ er å ha en kombinasjon av fullskalaprøver for å støtte styring og kvalitetsutvikling på skole-, skoleeier og nasjonalt nivå, og frivillige prøver i tillegg på utvalgte fag/ferdighetsområder for å støtte skolene og klasseromsnivået i sin underveisvurdering.