Realfagstrategien har hatt liten effekt på læring

Vanskelig å spore endring i elevers prestasjon, motivasjon og interesse

Realfagstrategien har hatt begrenset effekt på elevens læringsresultater. Dette gjelder både for gjennomsnittet av elevene, men også når man ser lavt og høyt presterende elever hver for seg. Det er heller ikke funnet noen statistiske forskjeller mellom realfagskommuner og andre kommuner når det gjelder disse elevene.

Rapporten viser at realfagskommunene har hatt fokusområde på barnehager og begynneropplæring. Nasjonale undersøkelser rettet mot disse målgruppene kan allikevel ikke bidra med målbare funn. Kanskje vil innsatsen her bære frukter når disse barna går i ungdomsskole og videregående.

NIFU ser mangelen på endring i sammenheng med at mange skoleeiere enten ikke kjente til strategien, eller ikke opplevde tiltakene som relevante. Dette kan igjen forklare hvorfor kun om lag halvparten av de spurte lærerne på ungdomstrinnet oppga å ha kjennskap til innholdet i strategien.

Ingen målbar endring i bruk av utforskende arbeidsmåter

Rapporten viser at det ikke er noen endring i bruk av utforskende arbeidsmåter i klasserommet. Rapporten viser også at det å fornye arbeidsmåter i seg selv er en utfordring.

Observasjoner i klasserom tyder på at prinsippene om utforskende arbeidsmåter og variert undervisning er kjent i barnehager og skoler, men lærerne selv rapporterer ikke om økt brukt av disse metodene. Forskerne observerte andre endringer, som økt brukt av digitale læremidler og mindre bruk av lærebøker.

Om elever som presterer høyt og lavt

Oppfølging av elever på lavt nivå skjer oftest gjennom tilpasset opplæring i ordinær undervisning eller gjennom spesialundervisning i ordinær undervisning. Dette gjelder både i matematikk og naturfag. Oppfølging av elever på høyt nivå skjer også oftest gjennom tilpasset opplæring i ordinær undervisning, i omtrent like stor grad som for elever på lavt nivå.

Både naturfag- og matematikklærere i hele utvalget har økt bruken av tiltak for lavt- og høyt presterende elever gjennom perioden. Dette gjelder generelt, og er altså ikke spesifikt for realfagskommunene. Elever som presterer høyt i realfag vurderer tilbudene de mottar utenfor skolen som gode, og er generelt mer motiverte enn øvrige elever.

Økt formell kompetanse hos matematikklærere

Tall fra GSI viser at stadig flere lærere oppfyller de nye kompetansekravene for undervisning i matematikk. Den største økningen er blant lærere som underviser 1. –7. trinn. Det er ingen forskjell mellom realfagskommuner og andre kommuner. Det tyder på at utviklingen kommer som følge av nye nasjonale kompetansekrav for matematikklærere, framfor satsing på realfag i enkelte kommuner.

Antall barnehagelærere som deltar i videreutdanning økte fra 2016 til 2018. Imidlertid er videreutdanning i matematikk og naturfag er de tilbudene færrest benytter seg av.

Læringsutbytte i realfagskommunene

Flere av realfagskommunene NIFU har fulgt opp mener de har fått godt utbytte av strategien, og at de ved å være realfagskommune har fått «muskler» til å få til endringer. Arbeidet med nettverk trekkes frem som meningsfullt. De nasjonale sentrene peker også at realfagskommunene er bedre rustet til å delta i den nye ordningen for desentralisert kompetanseutvikling.

Realfagskommunene fikk hjelp til å utvikle en lokal strategi basert på egne behov. Strategiene var forbundet med den overordnede nasjonale strategien, men målsettingene kunne variere. Ikke alle realfagskommunene har betraktet målbar prestasjonsutvikling blant elever som et realistisk mål innenfor strategiperioden.