Skoleledere er svært fornøyde med rektorutdanningen

Undersøkelsen fra NTNU Samfunnsforskning og NIFU viser at det er stor variasjon i hvordan de ulike tilbyderne av rektorutdanningen har organisert studieprogrammene. Samtidig er det klare fellestrekk, blant annet ved at alle legger stor vekt på at deltakerne kobles tett opp mot praksisfeltet og egen organisasjon. 

Høye forventninger innfris

Deltagerne har svært høye forventninger til rektorutdanningen for hva utdanningen skal sette dem i stand til. Forskerne tolker de høye forventningene som et uttrykk for at det er et sterkt behov for tilbudet, og at rektorutdanningen har fått et positivt renommé. Tross høye forventinger er det generelle bildet at forventingene innfris. Deltagerne har spesielt høyt utbytte av den delen av utdanningen som dreier seg om trekk ved egen rektorrolle. Dette dreier seg blant annet om refleksjon over egen ledelsespraksis og trygghet som leder.

Relevant for egen praksis

Deltagerne vurderer at de forskjellige elementene og aktivitetene i utdanningen er relevante for egen praksis, har høy kvalitet, og er organisert godt. Det faglige nivået i studiet ser ut til å ligge der studentene forventer det. Alt dette gjenspeiler seg i en svært positiv vurdering av studiets innhold som helhet.

Tett kobling mellom utdanning og praksisfeltet

Tilbyderne legger stor vekt på at studenten kobles tett opp mot praksisfeltet og egen organisasjon, men har noe ulike tilnærminger til hvordan dette blir gjort. Vektlegging av praksis og ferdighetstrening i lederutdanningen, er i tråd med hva Utdanningsdirektoratet ønsker og også aktuell forskning på lederutdanning.

Utdanningsdirektoratet er opptatt av at utdanningen skal gi avtrykk i praksis. De første funnene viser at deltakerne i mindre grad opplever at de har endret forventninger til sin egen rolle som leder på grunn av studiet, og i enda mindre grad endret praksis. Dette er et tema som tas opp igjen i senere delrapporter når det foreligger et mer omfattende datagrunnlag.