Spørsmål til Skole-Norge høsten 2016

NIFU gjennomfører på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet to spørringer i året mot skolesektoren. Rapportene gir viktig informasjon som direktoratet bruker i oppfølgingen av viktige satsingsområder.

Temaene i denne undersøkelsen:

• Kartleggingsverktøy for minoritetsspråklige
• Yrkesretting og relevans i fellesfagene (FYR)
• Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid
• Samfunnssikkerhet og beredskap – forebygging av alvorlige hendelser
• Skolehelsetjenesten
• Læreplan som styringsdokument
• Nasjonale sentre - kjennskap og brukertilfredshet

Noen funn:

Yrkesretting og relevans i fellesfagene (FYR)

Fra høsten 2010 er prinsippet om at fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram, slått fast i forskrift til Opplæringsloven. Undersøkelsen viser at flere lærere og/eller ledere ved skolen har deltatt på nasjonale skoleringssamlinger i yrkesretting av fellesfagene i 2016 enn i 2015.

Skolelederne oppgir at elevene svært ofte er inkludert i arbeidet med yrkesretting. Skolene samarbeider også mer med arbeidslivet enn i 2015, og NIFU mener at det kan se ut til dette er blitt høyere prioritert.

Skolehelsetjenesten

Tidligere forskning på barn og unges helse har pekt på at det i for liten grad er samarbeid og dialog mellom pedagoger og helsearbeidere. Denne undersøkelsen viser at de fleste skoler har utviklet arenaer for dialog og samarbeid med skolehelsetjenesten.

Vi spurte om det samme temaet høsten 2014, og resultatene fra de to undersøkelsene er sammenliknet. I likhet med undersøkelsen i 2014, svarer de aller fleste skoleledere at det er utviklet arenaer for dialog og samarbeid mellom ledelsen og pedagogisk personale ved skolen og skolehelsetjenesten. Store grunn- og videregående skoler har utviklet slike arenaer i større grad enn mindre skoler.

To av tre skoleledere svarer at skolehelsetjenesten delvis tilfredsstiller elevenes faktiske behov, mens én av tre skoleledere svarer at elevenes faktiske behov ikke blir dekket i tilstrekkelig grad. Problemet ser ut til å være større på store skoler enn på mindre skoler.

Læreplanen som styringsdokument

Undersøkelsen handler også om det lokale arbeidet med læreplanen og hvordan skoleledere og skoleeiere forstår og operasjonaliserer arbeidet knyttet til lokale læreplaner. De fleste skoleeiere og skoleledere svarer at ansvaret for det lokale læreplanarbeidet oftest er delegert til den enkelte skole. Vi stilte lignende spørsmål i Spørsmål til Skole-Norge i 2011, 2012 og 2014. Som tidligere år svarer grunnskolene i større grad enn de videregående skolene at det lokale læreplanarbeidet er delegert til lærernivå.