Utvikling av algoritmisk tenkning i grunnskolen

Resultatene fra kunnskapsoppsummeringen viser at Scratch både fremmer og synliggjør elevenes evne til algoritmisk tenkning gjennom for eksempel abstraksjon, logisk tenking, mønster og generaliseringer, dekomponering av problem og algoritmer. I tillegg gir verktøyet lærere mulighet til å evaluere hvordan elever løser problemer ved hjelp av algoritmisk tenkning. 

Programmeringsaktiviteter i Scratch er med på å fremme elementer ved algoritmisk tenkning som ikke er synlig i det elevene produserer som f.eks. å beskrive et problem, abstrahere problemet, bryte ned problemet, designe algoritmen og prøve ut løsningen.

Gir et bilde av elevenes algoritmiske tankegang

I kunnskapsoppsummeringen gis det eksempler på hvordan lærere kan evaluere algoritmisk tenkning hos elevene basert på hvordan elevene bruker kodespråk og kodemønster til å utføre spesielle handlinger i Scratch.

Å studere om, hvor ofte og hvor korrekt elevene utfører ulike handlinger, og om de fullfører oppgaver, kan gi et bilde av elevenes evne til algoritmisk tenkning i Scratch. For å få et så nøyaktig bilde som mulig, er det hensiktsmessig å studere de ulike stegene elevene utfører i programmeringsprosessen, fremfor kodeprosjektet de gjør.

Kunnskapsoppsummeringen peker også på digitale vurderingsverktøy som lærere kan bruke for å vurdere elevenes algoritmiske tenkning i Scratch-programmering. Her kan lærere for eksempel laste opp elevenes programmeringsprosjekter fra Scratch og få dem analysert ut ifra for eksempel «logikk», et av kjerneelementene i algoritmisk tenkning.

Scratch alene er ikke nok for å utvikle algoritmisk tankegang

Kunnskapsoppsummeringen peker på flere områder som er utfordrende med Scratch, som for eksempel å unngå å ha med unødige steg. Å finne og bruke data fra ulike kilder kan også være vanskelig i Scratch, fordi det primært er et media design-verktøy, ikke et generelt programmeringsverktøy.

Elevene må kunne vurdere og identifisere reelle bruksområder for algoritmisk tenkning. Slik kompetanse utvikles best ved hjelp av andre digitale læringsverktøy enn Scratch, ifølge kunnskapsoppsummeringen, og med støtte fra lærerne. Derfor er det viktig at lærere har innsikt i ulike digitale læringsverktøy og kan vurdere hvilke digital læringsverktøy de skal bruke til ulike formål.