Vekslingsmodeller i fag- og yrkesopplæring

Dette er en klar tilbakemelding, både fra elever som er intervjuet, fra lærere og fra bedrifter i en delrapport fra Fafo om evalueringen av forsøket med vekslingsmodeller i fag og yrkesopplæringen.

Med vekslingsmodeller veksler opplæringen mellom skole og bedrift gjennom hele opplæringsløpet og skiller seg fra 2+2-modeller ved at opplæringen i skole og bedrift skjer i en annen rekkefølge og veksler oftere. Denne delrapporten handler om faglig utvikling, motivasjon og gjennomføring for elevene/lærlingene som går i vekslingsløp.

Viser vei til yrke

Et tidlig valg av fordypning gir vekslingselevene en retning og en tydelig orientering mot et yrke. Mest tydelig er dette for elevene innen etablerte lærefag som tømrerfaget og bilfaget. Når det gjelder helsefag, ser vi at flere av vekslingselevene ikke orienterer seg mot lærefaget, men mot påbygging og sykepleier- eller vernepleierutdanning. Læretiden framstår mer som et første ledd i et lengre opplæringsløp enn som en kvalifisering til helsefagarbeideryrket. Et tidlig møte med praksisfeltet ser ut til å forsterke orienteringen mot det å bli sykepleier eller vernepleier

Sentrale problemstillinger

Arbeid med vekslingsmodeller krevende og berører sentrale problemstillinger i fag- og yrkesopplæringen som samarbeid og ansvarsfordeling mellom partene. Vekslings-modellene bidrar til å belyse spørsmål om hvilke behov som skal tillegges mest vekt i fag- og yrkesopplæringen. Vekslingsmodellene gir en tidligere faglig fordypning og tidligere erfaring med reelle oppgaver i arbeidslivet, noe som virker motiverende for mange elever. For elever som enda ikke vet hva de vil, kan slike modeller være mer utfordrende.